Sv: Likestilling i likestillingsdebatten. (Spinoff: Enslig forsørger som får samboer)
Jeg blir glad for paragrafer, altså. 
Ellers: Dessverre er av og til debatten om diskriminering av menn, særlig når det handler om samvær/omsorg, litt for dominert av "sinte og frustrerte og forvirrede menn som øser ut av seg i kommentarfeltene", også i mer seriøse fora som Foreningen 2 Foreldre. De generaliserer og setter merkelapper på hele grupper, og det er rett og slett ikke konstruktivt. Konspirasjonsteorier om at alle kvinner i samværssaker får fri rettshjelp eller at sosionomdamene rotter seg sammen mot mennene, er ikke særlig konstruktivt for debatten. Ja, det finnes kvinner som setter seg selv først og bruker barna som våpen. Det finnes de av begge kjønn som plutselig får et annet syn på samværsprosentene når de begynner å leke med bidragskalkulatoren og ser hva samvær har å si. Det finnes kvinner som tviholder barna som "sitt område" og ikke slipper menn til hverken ved stellebordet eller i det daglige. Invitasjoner til viktige og uviktige ting sendes til bare mammaer. "Mest tid hos mamma hvis det ikke er 50/50" ER fortsatt det de fleste av oss tenker som "normal" samværsordning. Og vi stusser om barna skal være mest hos far. Jeg tenker i hvert fall "jøss, i alle dager, hvorfor DET??!"
Og det syns jeg man kan ta tak i uten å lage til en skyggemotstander som er en hær av sinte og urimelige og utspekulerte kvinnfolk som bare vil bruke menn som sæddononer og skaffedyr som skal betale bidrag.
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|