Likestilling i likestillingsdebatten. (Spinoff: Enslig forsørger som får samboer)

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Hm. Jeg leste artikkelen din, Limpalot.

1. For en idiotisk artikkel som renner over av faktafeil! Hvordan i alle dager kan du finne på å sluke sånt tull som dette her rått?

2. Fakta er at der saker ender med dom så er barnefordelingen lik mellom menn og kvinner. Det er gjort mye forskning på hvordan domstolene foreldere - og konklusjonen er at der sakene ender med en dom så er det ikke kjønnsdeling mellom hvem som ender med omsorgen. Der partene inngår forlik - som altså er en helt frivillig avtale mellom mor og far og hvor staten ikke inngår i beslutningen - så ender de fleste barna hos mor.

Jeg sluker ikke dette rått, jeg er ikke engang enig i alt som står der (noe jeg glemte å skrive i innledningen etter at jeg flyttet den fra tråden) men jeg synes det var et greit eksempel på at det ikke bare er jeg, eller bare menn, som oppfatter diskriminering av menn på samme måte som meg og på en polarisert debatt.
Det var også det eneste jeg brukte den til i TS.

Ja, av de som ender med dom er det riktig, hvor mange som gir opp på vei dit, fordi de skjønner at de ikke har mulighet, sier tallene ingenting om.
Hvor mange som har måttet gi opp fordi de ikke har råd til å sloss lenger sier tallene ingenting om.
Nei, alle mødre får ikke fri rettshjelp, men jammen er det en del.
Min kamp kostet meg 160 000,- du kan jo tippe hvor mye av sirkuset mor betalte selv.
Hadde ikke jeg hatt ressurser rundt meg, både i form av kunnskap og penger, hadde jeg ikke klart å ta kampen helt frem, på tross av at jeg regner meg som litt over gjennomsnittlig ressurssterk.
At mor, i snitt, møter mer støtte, forståelse og hjelp i systemet i en sånn situasjon er for meg hevet over enhver tvil.
Jeg kjempet alene, mor hadde full oppbacking av barnevernet og fri rettshjelp, på tross av at dette ikke var en barnevernssak lenger (den var nemlig lagt død), men en tvist om den daglige omsorgen.
Fordi jeg vant fram har jeg blitt brukt som "konsulent" av alle innenfor perifer bekjentskapskrets med uenighet om omsorgsfordeling og har derfor sett litt annet enn min egen sak.
Det er ganske skremmende hvilke holdninger fedre blir møtt med en del steder, blant annet i barnevernet.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

"Mest tid hos mamma hvis det ikke er 50/50" ER fortsatt det de fleste av oss tenker som "normal" samværsordning. Og vi stusser om barna skal være mest hos far. Jeg tenker i hvert fall "jøss, i alle dager, hvorfor DET??!"

Og det syns jeg man kan ta tak i uten å lage til en skyggemotstander som er en hær av sinte og urimelige og utspekulerte kvinnfolk som bare vil bruke menn som sæddononer og skaffedyr som skal betale bidrag.

Ja, noe av det mest fornærmende jeg møtte som alenepappa var den der.
Enten folk som tydelig viste at det var noe feil med at far hadde hovedomsorgen eller, nesten enda verre, folk som ble helt over seg positivt overrasket over at jeg ville ta meg av sønnen min! HALLO?!?

Har jeg konstruert en hær av sinte, urimelige og utspekulerte kvinnfolk?
(Jeg kjenner til noen, altså.)
Nei, jeg har ikke det, jeg prøver å belyse hvordan likestillingsdebatten blir oppfattet av mange menn. Om konklusjonen din da er at alle menn som oppfatter den sånn mener at alle kvinnfolk er i den kategorien du beskriver understreker i tilfelle poenget mitt.
Eller var det ikke det du mente?

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Nå har jeg lest artikkelen. Den egner seg dårlig til å underbygge argumeter i en diskusjon. For noe tull. Synes jeg.

Ja, men som et eksempel på at mange mener menn blir diskriminert når det gjelder barn og et eksempel på en polarisert debatt er den vel ganske glimrende, er den ikke?
Jeg har ikke hentet et eneste argument fra den artikkelen, men jeg brukte den som et eksempel.