En slags spinoff - Yrkesgrupper som klager over brukergruppen den betjener

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Du oppfattet meg rett. Og det er MIN oppfattelse basert på lærere jeg har snakket med, og ting jeg har lest på nettet. Jeg synes det ofte fremstilles som en forferdelig byrde og ekstraarbeid.

Jeg synes jo ikke de foreldresamtalene er veldig nyttig. Det blir mye floksler og tomt skryt, og lite fokus på forbedringspotensial og samarbeid.

Skryte av ungen klarer jeg helt selv. På førstetrinn hadde Mazungen vikar, det er eneste gangen jeg hadde en oppfattelse av at hun så datteren min og var fokusert på hvordan hun kunne få det enda bedre. Det er jo ikke så mye du rekker på 15 minutter.

Hmm... Det høres ut som om du har vært uheldig med foreldresamtalene deres. Hos oss (og på ungenes skole) settes det av 30 minutter per samtale, og vi skal alltid sette minst to individuelle mål for eleven, og bli enige om hvordan vi skal jobbe mot disse målene. I tillegg må vi jo selvsagt skryte litt - det hører med, men det skal være konkret ros, ellers mister det effekten sin. Vi viser ofte resultater fra kartlegginger osv, og eleven viser gjerne fram mappeprodukter h*n har jobbet ekstra mye med - noe som betyr mye for eleven, selv om det muligens er foreldre som finner det uinteressant. Og så opplever jeg ofte at foreldrene har ting de ønsker å ta opp på samtalene. Både som lærer og mamma opplever jeg foreldresamtalene som nyttige og interessante.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Hmm... Det høres ut som om du har vært uheldig med foreldresamtalene deres. Hos oss (og på ungenes skole) settes det av 30 minutter per samtale, og vi skal alltid sette minst to individuelle mål for eleven, og bli enige om hvordan vi skal jobbe mot disse målene. I tillegg må vi jo selvsagt skryte litt - det hører med, men det skal være konkret ros, ellers mister det effekten sin. Vi viser ofte resultater fra kartlegginger osv, og eleven viser gjerne fram mappeprodukter h*n har jobbet ekstra mye med - noe som betyr mye for eleven, selv om det muligens er foreldre som finner det uinteressant. Og så opplever jeg ofte at foreldrene har ting de ønsker å ta opp på samtalene. Både som lærer og mamma opplever jeg foreldresamtalene som nyttige og interessante.

Det er mulig jeg er ekstra negagtiv og preget av å ha prøvd å få de til å se en utfordring i flere år. De snakker om individuelle mål osv, men det er ullent i mine øyne. Som jeg ser er det mest pjatt, Og nå skal jo ungene være med også. Da kan man ikke ta opp problemer.

Da har vi avdekket alvorlige samsynsproblemer som er såpass ille at barnet normalt ikke burde kunne lese. Skolen vil ikke se noe problem, så utredning og hjelp må vi skaffe privat. Å sitte på samtaler og høre om hvor bra det er når du ser ungen sliter er ikke noe jeg har tålmodighet til.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Det er mulig jeg er ekstra negagtiv og preget av å ha prøvd å få de til å se en utfordring i flere år. De snakker om individuelle mål osv, men det er ullent i mine øyne. Som jeg ser er det mest pjatt, Og nå skal jo ungene være med også. Da kan man ikke ta opp problemer.

Da har vi avdekket alvorlige samsynsproblemer som er såpass ille at barnet normalt ikke burde kunne lese. Skolen vil ikke se noe problem, så utredning og hjelp må vi skaffe privat. Å sitte på samtaler og høre om hvor bra det er når du ser ungen sliter er ikke noe jeg har tålmodighet til.

Nei, det forstår jeg. Jeg bruker gjerne å sende ungene ut de siste 5-10 minuttene dersom jeg senser at det er noe vi bør snakke om uten barnet til stede. Ellers tar vi et nytt møte, uten eleven. Det er viktig for eleven å være med på samtalene, men det er klart at det av og til er ting som er enklere å snakke om uten eleven.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mathilda jobber på vg, oslo78 i barneskolen. På vg. er man blessed med lite foreldrekontakt, og er man riktig heldig, kommer ikke de mest problemstiske elevene inn på skolen man jobber på engang...

Jeg har fulgt mine to-tre barn gjennom alle trinn på skole nå (minstebarnet er i 2. året på vg. skole) og mitt inntrykk er at vg. skole har en annen tilnærmingsmåte til elever og foreldre som er mye mer løsningsorientert enn hva som er tilfelle i barne/ungdomsskole der min opplevelse var at problemen var det som var i fokus.
Jeg har et barn med tilretteleggingsbehov og måten vi som foreldre er blitt hørt, og hun er blitt sett på er himmelvid forskjell mellom grunnskole og vg. skole.

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Vår barneskole inviterer stadig til mer samarbeid og foreldrekontakt, foreldreinvolvering. Foreldre har også fått en styrket rett i vgs (lovbestemt). Det jeg mener skolene må være mer tydelig på er HVA forventer skolen av oss foreldre, hva kan og bør vi bidra med, og hva IKKE. Selv jeg som kjenner skole bedre enn de fleste er usikker på når jeg bør mene noe, eller om det bare blir å blande seg inn.

Der har jeg også slitt, hjem/skolesamarbeid blir veldig tydelig kommunisert, men skolen er lite tydelig på hva dette skal bestå i, utover at hjemmet må ta tak i det skolen anser som problemer.
Å balansere mine ønsker for mitt barn mot skolen har vært vanskelig all den tid jeg aldri ble klok på hva som var legitimt å komme med uten at læreren skulle anse meg som en av disse håpløse curligforeldrene som bare tenker på min gullunge.
Det er litt av det keg ser i en del tråder her på forumet også, noen lærere har beinharde utfall mot foreldre som har ønsker ifht til sitt barn som ikke samstemmer med hva den læreren mener er gangbart.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Helt klart, hver og en må jo kjempe for sitt barn. Men min foreldregruppe har ingen problem med å forstå at jeg som lærer må ta hensyn til en hel klasse.

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, så bær over meg hvis diskusjonen har sporet av.

Jeg er lærer. Jeg klager ikke over foreldrene "mine" på nettet, men ja, det hender jeg nikker gjenkjennende til enkelte andres innlegg.

Jeg opplever det som om at det klages pga en trend - en negativ utvikling i samfunnet - der individfokuset blir sterkere og sterkere. Som lærer jobber jeg med et sterkt gruppefokus. Jeg har i løpet av uka grupper som varier fra 7-47 elever, og gjør mitt beste for at disse elevene i fellesskap skal nå målene i Kunsskapsløftet, samtidig som de trives, har det bra og utvikler seg godt sosialt. Enkelte av disse 47 elevene har behov som gjør at vi må ha mer individfokus i forhold til dem. De trenger kanskje noe undervisning i mindre grupper (derav gruppen på 7), forenklet arbeidsplan, litt mer en-til-en-tid i løpet av dagen, Tilpasset opplæringsplan, IOP, hjelp til å få med seg riktige bøker hjem, ekstra oppgaver eller hva _har_ du. Disse individuelle behovene gjør vi alt vi kan for å møte. Det er helt OK, og så absolutt en del av jobben vår. I løpet av de 15 årene jeg har jobbet som lærer (og de 12,5 årene jeg har vært forelder), opplever jeg imidlertid at foreldre til "normale" barn, altså barn uten ekstra utfordringer verken faglig eller sosialt, i mye større grad krever individuell tilpasning og tilrettelegging. De spør i større grad hva læreren kan gjøre for deres barn enn hva læreren kan gjøre for klassen/trinnet/elevgruppa. Det gir seg utslag i problematikk som er beskrevet i andre tråder, og i nevnte avisartikkel. Ekstraservice ift det ene barnet krever jo ikke spesielt mye tid, og virker nok ikke urimelig å kreve for foreldrene, men i det vi skal drive den samme ekstrasevicen ift alle 47 elevene våre, går det ut over de andre, primære oppgavene våre.

Jeg syns utviklingen er betenkelig og verdt en diskusjon, men vil helst ikke diskutere enkeltforeldre/situasjoner.

Jeg finner det lett å sammenlikne dette med helsevesenet, der det stadig kommer reformer og nye lovfestede rettigheter for pasienter/brukere, samtidig som pengesekken på dette nivået ikke øker i særlig grad.
I dagens informasjonssamfunn søker pasienter og pårørende kilder for info (som ikke alltid er like pålitelig) og fremsetter sine ønsker ut fra dette.
Det er bare å se på ulike diskusjonsforum der det legges ut tråder om hva legen sier, hva behandlingen er, når man har fått time og må vente, og medforumister kommer støttende til med hva man som pasient skal kreve av behandling, utredninger og oppfølging.
Jeg ser likevel ikke at yrkesgruppene i denne bransjen legger ut sin frustrasjon over brukergruppen sin her på FP slik enkelte lærere gjør.

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Der var ordet jeg har manglet. Trend. Altså på ingen måte alle, men dessverre stadig flere.

Også ser jeg Kattas poeng - vi som skole må kanskje bli flinkere til å nyansere politikernes bilde av hva tilpasset opplæring er og ikke er slik at vi ikke møter forventninger vi ikke har noen som helst mulighet til å oppfylle.

Ja, eller at man faktisk er løsningsorientert i stedet for problemfokusert og ser på brukergruppen sin som en ressurs og ikke som en belastning.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Spørsmålet her blir kanskje litt ullent, men hvorfor har ikke andre yrkesgrupper samme behov for å øse ut sin frustrasjon på samme måte som lærere?

Jeg har jobbet med IT-support og jeg har ikke samme oppfatning som deg om at lærere er de som klager mest over brukergruppen sin.

Her på forumet er det veldig tydelig fordi vi har både lærere og foreldre. Det er veldig sjeldent at noen klager over feks helsetjenester (jeg kan i farten komme på en eller to tråder.)

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

For lærere, så tror jeg noe av grunnen er at veldig mange lærere aldri burde vært lærere.

Jeg tror nok at mange lærere er mer fokusert på pedagogikken enn selve det menneskelige apspektet.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Noen uker senere traff han damen igjen. Hun var et eneste stort smil. Da han spurte henne hvordan det hadde gått kunne hun fortelle at det gikk strålende. Alle idiotene hadde nemlig skjerpet seg betraktelig siden sist.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg har jobbet med IT-support og jeg har ikke samme oppfatning som deg om at lærere er de som klager mest over brukergruppen sin.

Forråsirresånn, som tung bruker av IT-support kan jeg veldig gjerne tro at supportfolkene klager over brukerne sine.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Forråsirresånn, som tung bruker av IT-support kan jeg veldig gjerne tro at supportfolkene klager over brukerne sine.

"Hey, you are the looser, hmpf sorry, user that ..."
Det jeg likte best var at alle brukerne trodde vi elsket programvaren - som regel hatet vi den verre enn brukerne selv. Jeg har jobbet med IT i 15 år og det er sjeldent jeg liker software, og elsker software - nei, tror ikke det.