Hva er du villig til å gi slipp på

[Inagh]

Utfordringen med søknadsbaserte, behovsprøvede, stønader er at det, slik det fungerer i dag, er de som har bein i nesa, er oppegående og har peiling på å finne ut av hva man har krav på sjøl, og som orker ta kampen med å søke, og så anke, som får hva de faktisk har krav på.

Skal man ha et system som er totalt søknadsbasert, må også systemet rundt dette fungere. Pr i dag, er min erfaring, at ansatte på Nav rundt omkring ikke kan sine egne regler, veit hva du har krav på - og pr def avslår de søknaden første gang, i håp om å spare litt penger her og der. Slik ramler de av, de som ikke orker sette seg inn i hva de har krav på sjøl, og de som ikke orker anke, og de som tenker: ja, ja, da må jeg ha misforstått reglene, siden Nav sa nei, for de vet jo hva de gjør.

Jeg har sittet med mangt et foreldrepar og fortalt dem hva de har krav på og hvordan systemet her i landet fungerer, da ingen har løfta en finger for å fortelle dem dette fra det offentliges side. Spesielt sliter folk som ikke har norsk som morsmål.

Så ja, søknadsbasert, behovsprøvd og spisset stønda kan være fint om det i samme slengen blir gjort en automatikk i at også de som ikke er ressurssterke nok til å stå på krava, faktisk får hva de har krav på.

:ressurssterk med bein i nesa, og har dermed så jeg er fornøyd:

Hva som kunne vært fint, med et fungerende system, som missa nevner, er at dette i såfall kanskje kunne vært styrt på statlig, og ikke kommunalt nivå, slik at vi hadde sluppet å trekke lodd i det store kommuneøkonomilotteriet. Hva du får i dag av støtte og avlastning, avhenger i stor grad av hvor i landet du bor.

:heldig vinner i kommuneøkonomilotteriet - flytter ikke om så ti ville hester løper bak meg:

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Utfordringen med søknadsbaserte, behovsprøvede, stønader er at det, slik det fungerer i dag, er de som har bein i nesa, er oppegående og har peiling på å finne ut av hva man har krav på sjøl, og som orker ta kampen med å søke, og så anke, som får hva de faktisk har krav på.

Skal man ha et system som er totalt søknadsbasert, må også systemet rundt dette fungere. Pr i dag, er min erfaring, at ansatte på Nav rundt omkring ikke kan sine egne regler, veit hva du har krav på - og pr def avslår de søknaden første gang, i håp om å spare litt penger her og der. Slik ramler de av, de som ikke orker sette seg inn i hva de har krav på sjøl, og de som ikke orker anke, og de som tenker: ja, ja, da må jeg ha misforstått reglene, siden Nav sa nei, for de vet jo hva de gjør.

Jeg har sittet med mangt et foreldrepar og fortalt dem hva de har krav på og hvordan systemet her i landet fungerer, da ingen har løfta en finger for å fortelle dem dette fra det offentliges side. Spesielt sliter folk som ikke har norsk som morsmål.

Så ja, søknadsbasert, behovsprøvd og spisset stønda kan være fint om det i samme slengen blir gjort en automatikk i at også de som ikke er ressurssterke nok til å stå på krava, faktisk får hva de har krav på.

:ressurssterk med bein i nesa, og har dermed så jeg er fornøyd:

Jeg er enig med deg. I tillegg blir det ofte ganske høy terskel for å få en behovsprøvd stønad. Og man trenger en spesifikk utslagsgivende årsak å slå i bordet med. En familie som av litt mer diffuse årsaker og totalbildet også har behov vil lett få avslag. Og så er folk stolte, spesielt de som ikke burde være det. Jeg har skrevet under mange søknader der familien har innledet sin søknad med "det er legen som ba oss søke". Derfor har jeg sansen for stønader som barnetrygd. Det gir seg selv at man får dårligere råd med barn i hus, og barnetrygden hjelper faktisk litt. Joda, det er endel som strengt tatt ikke trenger den, men jeg mener likevel det er bedre enn at det blir noe man må søke på og som indikerer at man har dårlig råd.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Hva som kunne vært fint, med et fungerende system, som missa nevner, er at dette i såfall kanskje kunne vært styrt på statlig, og ikke kommunalt nivå, slik at vi hadde sluppet å trekke lodd i det store kommuneøkonomilotteriet. Hva du får i dag av støtte og avlastning, avhenger i stor grad av hvor i landet du bor.

Det er jo forutsetningen, da. Med alle de pengene man sparer inn på å slenge barnetrygd etter folk som ikke har behov for dem og istedet sparer dem opp til å kjøpe leilighet til barna når de flytter hjemmefra (som jeg gjør) og dermed sparker videre forskjellene til neste generasjon - så kan de fordeles på barnefamilier som trenger økonomisk støtte. Da vil man ha råd til å være rundhåndet der, og saksbehandlerne slippe å være så gnitne som man må i dag.

At NAV og saksbehandlerne der ikke funker er ikke noen argument for å beholde en stønadsfinansiering som er avlegs. Snarere tvert imot.