Lesesirkel: Jeffrey Eugenides: The Marriage Plot. Diskusjonstråd

[Pøblis]

Jeg er enig i at slutten var veldig god. Jeg likte Mitchell kjempegodt gjennom hele boken, og spesielt godt når han skisserer slutten for henne - så jeg fikk jo med meg det, da. Jeg bare reflekterte ikke så mye over det underveis.

Jeg likte også boken - og karakterene. Jeg fikk helt gåsehud av beskrivelsene en syk Leonard. Samtidig som jeg faktisk ikke klarte helt å forstå hvorfor Madeleine ble så forelsket i ham, så er den destruktive måten hun krytter seg enda tettere til Leonard og blir avhengig av ham eller bekreftelse fra ham, mesterlig godt beskrevet. Jeg fikk helt gåsehud av å lese om hvordan avvisningene og den tilsynelatende likegyldigheten hans, gjorde henne enda mer hjelpeløst avhengig av og litt destruktivt forelsket i ham.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg fikk helt gåsehud av beskrivelsene en syk Leonard. Samtidig som jeg faktisk ikke klarte helt å forstå hvorfor Madeleine ble så forelsket i ham, så er den destruktive måten hun krytter seg enda tettere til Leonard og blir avhengig av ham eller bekreftelse fra ham, mesterlig godt beskrevet. Jeg fikk helt gåsehud av å lese om hvordan avvisningene og den tilsynelatende likegyldigheten hans, gjorde henne enda mer hjelpeløst avhengig av og litt destruktivt forelsket i ham.

Og så synes jeg boka viser veldig fint at det på mange måter er Leonards sykdom Madeleine er forelsket i (og det er klart, det går jo ikke an å skille den ut heller) – særlig oppsvinget i forholdet som fører til at de gifter seg til slutt.

Samtidig synes jeg den scenen der Leonard og Mitchell snakker sammen på et soverom på festen i New York like før Leonard forlater Madeleine, er helt nydelig, nettopp fordi den viser oss hva som er Leonards sjarm:

Sitat:

Throughout the conversation, Mitchell experienced what so many people had before him, the immensely satisfying embrace of Bankhead’s intelligent and complete attention.