Life of Pi (gaflet fra Filmer sett i 2013)

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men det henger vel sammen med at Pi faktisk er en dypt religiøs person - selv om han er intelligent og analytisk - mens du ikke er det, Toffen.

Nei, tror du? Jeg synes det er et bra forsvar, for så vidt. Ett av de bedre jeg har hørt. Men uten egentlig religiøsitet blir det jo erkekynisk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes det er et bra forsvar, for så vidt. Ett av de bedre jeg har hørt. Men uten egentlig religiøsitet blir det jo erkekynisk.

Ja.

Jeg er ikke religiøs selv, etter egen definisjon. Men jeg setter veldig pris på den måten ikkerasjonelle historier kan formidle ting jeg synes er viktige og veldig virkelige, selv om de ikke er rasjonelt sanne. Jfr. Tolkien og hans venners forsøk på å beskrive det ubeskrivelige gjennom ikkerealistiske fortellinger.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men jeg setter veldig pris på den måten ikkerasjonelle historier kan formidle ting jeg synes er viktige og veldig virkelige, selv om de ikke er rasjonelt sanne. Jfr. Tolkien og hans venners forsøk på å beskrive det ubeskrivelige gjennom ikkerealistiske fortellinger.

Det gjør jo jeg også, og denne historien minner jo på mange måter om Tolkien & co, fordi det jo nettopp er en måte å håndtere noe som egentlig ikke går an å leve med på. Det jeg kanskje sliter litt med her, er at det blir, tja, en slags oppskrift. En metode. Om jeg skiller mellom det «egentlige» meg og villskapen og kanskje ondskapen som er Richard Parker, om vi tar farvel for alltid på stranda etterpå, da kan jeg leve videre og vende tilbake til et normalt, lykkelig liv. Mens Tolkien bruker historien sin til å vise at etter visse opplevelser kan du aldri komme helt tilbake. Ikke som den samme. Kanskje jeg egentlig synes Pi er for peppy og optimistisk.