Kall eller yrke

[Polyanna]

Hvordan får de private til det? Og hvem er det som er kundene deres? Forstod ikke helt modellen der...

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hvordan får de private til det? Og hvem er det som er kundene deres? Forstod ikke helt modellen der...

Bedre rekrutteringsarbeid, langt bedre totalpakker. Sånn "hos oss er du garantert oppfølging, egen konsulent, så og så mange avtaler, døgnvakt" osv. Noe det offentlige ikke er i nærheten av å matche. Der får du gjerne en overarbeidet fosterhjemskonsulent som har tjue saker for mye og aldri nås på telefon.

Kundene er kommunene. Ungene må jo få fosterhjem, og siden man ikke klarer å oppdrive dem selv kjøper man fra de private. Som jo koster betydelig mer enn det ville gjort å bygge sitt eget tilsvarende konsept. Forstå det den som vil.

(Tidligere var det typisk tenåringer med atferds-issues som var så lite plasserbare at de gikk til private, nå er fosterhjemsmangelen såpass at det langt på vei er "helt ordinære" fosterbarn også).

[Pebbles]

Jeg opplever at mitt yrke er et kall for meg, og med det mener jeg at det føles intenst meningsfyllt og jeg tenker at det er meningen at det er det jeg skal drive med. Det tror jeg folk føler i alle typer jobber? Jeg tenker ikke at det er noen motsetning mellom den følelsen og å få godt betalt for den jobben man gjør. Men jeg strekker meg utenfor rammene av hva man får betalt for/godtgjort for på annen måte fordi det handler om mennesker. Det er på ingen måte utelukkende negativt (det kan være veldig givende og gledelig), men det kan være det, om det bærer helt galt av sted med arbeid/hjem-balansen.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg opplever at mitt yrke er et kall for meg, og med det mener jeg at det føles intenst meningsfyllt og jeg tenker at det er meningen at det er det jeg skal drive med. Det tror jeg folk føler i alle typer jobber? Jeg tenker ikke at det er noen motsetning mellom den følelsen og å få godt betalt for den jobben man gjør. Men jeg strekker meg utenfor rammene av hva man får betalt for/godtgjort for på annen måte fordi det handler om mennesker. Det er på ingen måte utelukkende negativt (det kan være veldig givende og gledelig), men det kan være det, om det bærer helt galt av sted med arbeid/hjem-balansen.

Jeg oppfatter det som om mange mener at det er en motsetning mellom kall og lønn. At hvis man lønner fosterforeldre, sykepleiere eller politikere så vil kallet forsvinne. Det var et tilsvarende innlegg i klassekampen her om dagen om kunstnere også, at dårlige støtteordninger gir bedre kunstnere.