TV2 - fattige barn i Norge

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nettopp. Og er man uutdannet, gjerne i et yrke der turnusjobbing er normen (som eks. butikk i mitt tilfelle) kan man stort sett bare glemme det.

Hvis man ikke kan gå på jobb og utføre den jobben man er ansatt til, og det ikke skyldes sykdom, må man si opp jobben. Hva skal man ellers gjøre? Skulke?

Høre med arbeidsgiver om det er mulig å få tilpasset arbeidstiden i en periode kanskje?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Men verken NAV eller arbeidsgiver har noen plikt til å gi ansatte arbeidstider som er forenelig med å ha eneansvar for barn. Man har ingen rettigheter å få tilrettelagt arbeidstid om man ikke er syk?

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

det finnes flere arbeidsgivere som ønsker å tilrettelegge for at arbeidstakerne skal kunne jobbe.

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Ja, men hva har det egentlig med saken å gjøre?

Det har med saken å gjøre at man ønsker å beholde en ansatt som gjør jobben sin, men som i en periode, pga hjemmesituasjonen ikke klarer å gjøre den helt slik som tidligere?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det har med saken å gjøre at man ønsker å beholde en ansatt som gjør jobben sin, men som i en periode, pga hjemmesituasjonen ikke klarer å gjøre den helt slik som tidligere?

Men hvis man ikke har en arbeidsgiver som ønsker å tilrettelegge, eller som ikke har mulighet til å tilrettelegge innenfor regelverket, så kan man ikke ha den arbeidsgiveren lenger.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Men hvis man ikke har en arbeidsgiver som ønsker å tilrettelegge, eller som ikke har mulighet til å tilrettelegge innenfor regelverket, så kan man ikke ha den arbeidsgiveren lenger.

Min erfaring er: har man en arbeidstaker man er særdeles godt fornøyd med, og man ikke ønsker å miste, så gjør man mye for å beholde den.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Min erfaring er: har man en arbeidstaker man er særdeles godt fornøyd med, og man ikke ønsker å miste, så gjør man mye for å beholde den.

Du aner jo ingenting om hva slags jobb hun i artikkelen har hatt. Det er for eksempel ikke alle arbeidsgivere som har mulighet til å tilrettelegge på en måte som er forsvarlig for driften.

Jeg skjønner ikke at du syns dette er en grei diskusjon. Kan du virkelig ikke se for deg ugreie arbeidsforhold og ugreie arbeidsgivere? I så fall har du vært ekstremt heldig i arbeidslivet.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Til dette vil jeg gjerne få kommentere at det finnes de som er aleneforeldre og som de facto jobber i Nordsjøen.

Det er det, men for å få til det, så kreves det enten at den andre foreldren fungerer og da har barna mens men er på jobb, eller at man har et nettverk som kan stille opp, eller at barna er så store at de takler to uker alene hjemme.

Mannen min jobber i Nordsjøen, og skulle vi ha gått fra hverandre, så hadde samarbeidet med meg vært avgjørende for om han skulle fortsatt der. Om ikke måtte ha ha sagt opp.

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg har til nå ikke forstått hvorfor noen må si opp jobben sin.
Jeg har blitt forklart at ikke alle har noen valg.

Er ikke det forklaring god nok da? Forskjellige situasjoner, forskjellige arbeidsgivere og forskjellige utfall av saker?

Jeg måtte si opp min jobb for noen år siden. Jeg hadde en kontorstilling og jobbet utelukkende dagtid, noe vi var avhengige av pga at jeg var alene med små barn i perioder.

Så bestemte firmaet at denne stillingen skulle bort, og jeg måtte begynne å jobbe i butikk igjen, med skiftarbeid som alle andre.

Dette var på det tidspunktet noe som ikke fungerte for oss som familie. jeg forsøkte å få tilpasset arbeidstiden min. Jeg foreslo at jeg kunne gå dagtid de ukene han var borte, og ta igjen en del kvelder når han var hjemme, men nei... de var ikke villige til å møte meg der.

Det var heller ikke noe alternativ for oss å ha barnevakt/dagmamma disse ukene, så da var valget veldig enkelt i grunn.

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Min erfaring er: har man en arbeidstaker man er særdeles godt fornøyd med, og man ikke ønsker å miste, så gjør man mye for å beholde den.

Ja, muligens i høyere stillinger hvor den ansatte kanskje er unik, men i jobber hvor man "bare er en ansatt", så driter arbeidsgiver i om den ansatte sier opp. De kan velge og vrake blant mange andre som ønsker den jobben.

Man er dessverre ikke unik i alle stillinger.


Jeg kjenner jeg blir litt matt av påstandene i denne tråden jeg. Selv om man selv er i en jobb hvor alt kan legges til rette, og man vet at man selv aldri ville måtte si opp, uansett situasjon, så må man kunne innse og aksepterer at ikke alle er på det stedet i livet. Det er mange som må ta valg som ikke alle andre ville valgt. Det betyr ikke at det valget er et galt valg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Høre med arbeidsgiver om det er mulig å få tilpasset arbeidstiden i en periode kanskje?

Som jeg allerede har sagt, du vet ingenting om det ikke er gjort i dette tilfellet, ei heller hva andre har gjort.

Og der begynte spekulasjonene og snipingen fra flere og tråden tok akkurat den motbydelige vendingen jeg så for meg.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Som jeg allerede har sagt, du vet ingenting om det ikke er gjort i dette tilfellet, ei heller hva andre har gjort.

Nei, men jeg vet om andre som har fått det til.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Nei, men jeg vet om andre som har fått det til.

Og det hjelper jo fint lite for dem som ikke får det til.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Høre med arbeidsgiver om det er mulig å få tilpasset arbeidstiden i en periode kanskje?

Det er altså ikke alle steder det går å da har man ikke så mye annet valg enn å si opp jobben.e