Ikke-samisk bruk av samiske symboler

[Heilo]

For å utdype litt mer på spørsmålet mitt:

Da jeg var barn hadde jeg pesk-lue, altså en lue av reinsdyrskinn, og jeg tror at jeg eller kusinen min også hadde en pesk (kofte/ytterplagg og reinsdyrskinn). Dette var vanlig å bruke for norske barn i Tromsø den gangen. På samme måte var det vanlig for voksne å bruke samiske sko og skaller. Jeg har arvet et par skaller fra svigermor som jeg bruker på hytta. Nå tror jeg at det ville ha blitt oppfattet som samiske symboler og jeg lurer på om det er mindre akseptert for norske å bruke disse nå enn før. (Det er i så fall ikke så underlig, all den tid disse samiske kulturplaggene i mellomtiden har blitt mye mer del av en samisk identitetspolitikk.)

For øvrig enig med him angående ordfører-kofta, it makes sense. Mener å huske at Håkon (og Mette-Marit kanskje?) fikk og brukte kofte under et besøk i Finnmark for mange år siden.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

For å utdype litt mer på spørsmålet mitt:

Da jeg var barn hadde jeg pesk-lue, altså en lue av reinsdyrskinn, og jeg tror at jeg eller kusinen min også hadde en pesk (kofte/ytterplagg og reinsdyrskinn). Dette var vanlig å bruke for norske barn i Tromsø den gangen. På samme måte var det vanlig for voksne å bruke samiske sko og skaller. Jeg har arvet et par skaller fra svigermor som jeg bruker på hytta. Nå tror jeg at det ville ha blitt oppfattet som samiske symboler og jeg lurer på om det er mindre akseptert for norske å bruke disse nå enn før. (Det er i så fall ikke så underlig, all den tid disse samiske kulturplaggene i mellomtiden har blitt mye mer del av en samisk identitetspolitikk.)

For øvrig enig med him angående ordfører-kofta, it makes sense. Mener å huske at Håkon (og Mette-Marit kanskje?) fikk og brukte kofte under et besøk i Finnmark for mange år siden.

Det tror jeg ikke. Jeg jobber i barnehagen og ser masse unger med pesk og det er svært få her i byen som vil vedkjenne seg noe samisk. Det er trist synes jeg. Min datter fikk pesk i dåpsgave nå i høst og vi gleder oss til å ta den i bruk. Min bestefar var sjøsame i østfinnmark og han og bestemor snakket bare samisk seg i mellom. Min mor lærte det allikevel aldri. Jeg tenker ofte på at jeg kunne ha snakket samisk om forholdene hadde vært annerledes. Min mor nærer ett uttalt hat mot alt det samiske og jeg har aldri forstått det.

Jeg innprenter i mi eldste at vi har samiske forfedre og forteller samiske eventyr og sagn til henne. Vi snakker om mine besteforeldre og hvordan det var for min bestemor å vokse opp i gamme i Nesseby. Her i byen har det vært konflikt med reindriftssamene i årevis og sameforakten er så innfløkt at folk nærmest ikke forstår selv hva de sier. Det er skummelt og mine unger skal virkelig få vite hvor de kommer fra så de ikke bare aksepterer disse holdningene.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Det tror jeg ikke. Jeg jobber i barnehagen og ser masse unger med pesk og det er svært få her i byen som vil vedkjenne seg noe samisk. Det er trist synes jeg. Min datter fikk pesk i dåpsgave nå i høst og vi gleder oss til å ta den i bruk. Min bestefar var sjøsame i østfinnmark og han og bestemor snakket bare samisk seg i mellom. Min mor lærte det allikevel aldri. Jeg tenker ofte på at jeg kunne ha snakket samisk om forholdene hadde vært annerledes. Min mor nærer ett uttalt hat mot alt det samiske og jeg har aldri forstått det.

Jeg innprenter i mi eldste at de har samiske forfedre og forteller samiske eventyr og sagn til dem. Vi snakker om mine besteforeldre og hvordan det var for min bestemor å vokse opp i gamme i Nesseby. Her i byen har det vært konflikt med reindriftssamene i årevis og sameforakten er så innfløkt at folk nærmest ikke forstår selv hva de sier. Det er skummelt og mine unger skal virkelig få vite hvor de kommer fra så de ikke bare aksepterer disse holdningene.

Det er kjipe greier, det der. Det minnet meg om Harald Eidheims artikkel fra 60-tallet som sikkert flere FPere har lest (When ethnic identity is a social stigma) om bl.a. konflikter mellom sjøsamer og reindriftssamer og hvordan spesielt sjøsamisk identitet var utrolig vanskelig å forvalte. Og det er femti år siden.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Det tror jeg ikke. Jeg jobber i barnehagen og ser masse unger med pesk og det er svært få her i byen som vil vedkjenne seg noe samisk. Det er trist synes jeg. Min datter fikk pesk i dåpsgave nå i høst og vi gleder oss til å ta den i bruk. Min bestefar var sjøsame i østfinnmark og han og bestemor snakket bare samisk seg i mellom. Min mor lærte det allikevel aldri. Jeg tenker ofte på at jeg kunne ha snakket samisk om forholdene hadde vært annerledes. Min mor nærer ett uttalt hat mot alt det samiske og jeg har aldri forstått det.

Jeg innprenter i mi eldste at vi har samiske forfedre og forteller samiske eventyr og sagn til henne. Vi snakker om mine besteforeldre og hvordan det var for min bestemor å vokse opp i gamme i Nesseby. Her i byen har det vært konflikt med reindriftssamene i årevis og sameforakten er så innfløkt at folk nærmest ikke forstår selv hva de sier. Det er skummelt og mine unger skal virkelig få vite hvor de kommer fra så de ikke bare aksepterer disse holdningene.

Jeg har mye samme bakgrunn som deg ser jeg. Bestefar og bestemor snakket bare samisk sammen, men lærte det ikke til barna. Mamma forsto dog ganske mye samisk, men snakket det ikke selv - om det var fordi hun ikke kunne, eller fordi hun ikke ville, det vet jeg dessverre ikke. Jeg og søsknene mine kan ikke samisk. Mamma uttalte aldri noe hat mot det samiske, men heller ingen tilhørighet - jeg vet lite om min samiske mor. Mamma var mamma, at hun, og dermed jeg, var samisk visste jeg ikke før jeg slo besteforeldrene mine opp i folketellinga en gang i ungdommen og spurte henne hva "fastboende lapp" var for noe... Mamma gikk på internatskole, og det var forbudt å snakke samisk der (læreren var forøvrig faren til biskop Stålseth).

Jeg har ingen problemer med at folk bruker samiske symboler, uavhengig av etnisitet.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg har mye samme bakgrunn som deg ser jeg. Bestefar og bestemor snakket bare samisk sammen, men lærte det ikke til barna. Mamma forsto dog ganske mye samisk, men snakket det ikke selv - om det var fordi hun ikke kunne, eller fordi hun ikke ville, det vet jeg dessverre ikke. Jeg og søsknene mine kan ikke samisk. Mamma uttalte aldri noe hat mot det samiske, men heller ingen tilhørighet - jeg vet lite om min samiske mor. Mamma var mamma, at hun, og dermed jeg, var samisk visste jeg ikke før jeg slo besteforeldrene mine opp i folketellinga en gang i ungdommen og spurte henne hva "fastboende lapp" var for noe... Mamma gikk på internatskole, og det var forbudt å snakke samisk der (læreren var forøvrig faren til biskop Stålseth).

Jeg har ingen problemer med at folk bruker samiske symboler, uavhengig av etnisitet.

Min mor forstår samisk veldig godt, men kan ikke bruke det. Ungene skulle ikke snakke samisk og av mammas 7 søsken er det ingen som snakket samisk. Barna skulle snakke norsk. Vi hadde i tillegg lite kontakt med den øvrige familien og det gikk ikke opp for meg at mine besteforeldres tilhørighet til det samiske var så sterk før jeg var i begravelsen til min bestefar og så hvor mange av de eldre i slekta som bar kofte. Jeg husker at de joiket når kista ble senket. Det var ganske surrealistisk for meg som 18 åring. Vi snakket aldri om det samiske hjemme og min bestemor fortalte aldri noe heller. I ettertid har jeg funnet ut mye, men nå er mine besteforeldre døde og min tilknytning til det samiske er brutt eller i en tynn tråd. Jeg opplever i hvert fall at tilknytning til det samiske ofte er knyttet til familien. Det er sterke tradisjoner for kofter og håndtverk. Jeg holder på å overtale min mor til å sy noen enkle kofter til jentene mine, men hun mener det ikke er enkelt å finne mønster. I hvert fall ikke om man egentlig syns at prinsessekjoler er et bedre valg. :P

Tenk av 8 søsken så kunne ingen samisk og ingen er opptatt av å verne om eller oppdage den delen av sin kulturarv.

Her er et bilde av min bestemor. Tenk hun oppdro fire unger alene under krigen. Mannen døde på havet og under evakueringa bodde hun med alle ungene i hule i Kirkenes. Det er sterkt. Jeg kan enda ikke helt begripe hvilket menneske hun var. Hun giftet seg med min bestefar etterpå og fikk fire unger til. Han arbeidet på sildoljefabrikken i Vadsø, mens hun styre gården alene. Med unger, gjess, poteter og fiskeliv. Det er ufattelig. Jeg synes jo det er heftig når jeg er alene med mine tre rusk tre ettermiddager i uka.