Samfunnsklasser og livsstil

[Skremmern]

Jeg har alltid følt at min fagutdanning har vært null verdt på dette forumet.

Hentet fra klassereisetråden:

"Jeg er den første i min familie med høyskole/universitetsutdannelse, foreldrene mine har kun fagbrev"

"Men siden mine foreldre ikke har høyere utdanning, bare hadde vært flinke på skolen tom. gymnaset, så kom de etterhvert til kort. Det å tenke kritisk blir fort til konspirasjonsteorier."

"Ja, jeg har nok klassereist. Er den første i familien med utdannelse ut over vgs."

Og essensen i den andre tråden, for klassereise handler nemlig om høyere utdannelse: "Jeg har ikke reist, alle i familien min har universitetsutdannelse. Mannen min har reist et stykke, han er den eneste i sin familie med universitetsutdannelse."

Jeg overraskes over den enkle tankegangen fra mennesker med høyere utdanning.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg overraskes over den enkle tankegangen fra mennesker med høyere utdanning.

Jeg oppfattet i grunn at de svarene kom som følge av premissene som ble lagt i artikkelen som det ble linket til i HI i klassereisetråden. Artikkelforfatteren beskrev sin klassereise som tett knyttet til det å ta høyere utdannelse og folk svarte med det som utgangspunkt. Men det er jo klart at mange med fagbrev fra vgs. også er i middelklassen i dag.
Som ledd i den totale dannelse og sikring av sosioøkonomisk klasse er det vel ingen tvil om at høyere utdannelse har stor verdi for enkeltmennesket, all statistikk viser jo nettopp det.
Men, det betyr ikke at de som utdanner seg til snekkere eller tar fagbrev i barne- og ungdomsarbeid ikke kan tilhøre middelklassen.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes det er et samfunnsproblem at man i mindre grad enn tidligere er stolt av å ha en skikkelig fagutdanning - og at mange som egentig ville ha hatt stor glede og nytte av å velge dette heller velger allmennfag med tanke på å studere, også blir det bare helt feil og elendighet alt sammen.

Jeg har en "lavere" fagutdanning (helsesekretær er vel en fagutdanning, er det ikke?? I alle fall "bare" en videregående utdanning), og har ofte opplevd det jeg opplever som litt dårlige holdninger til mitt yrkesvalg. Spesielt er det mange som har reagert fordi jeg først gikk allmenfaglig linje med bedriftsøkonomi og samfunnsfaglig matte som valgfag, og deretter valgte å ta en såpass lavstatus yrkesutdanning etterpå. Og mange har nok vært overrasket fordi jeg i tillegg gitt ut av allmenfaglig (jeg skriver det feil, gjør jeg ikke?? ) linje med gode karakterer. Har fått mange uttalelser som "hvorfor valgte du ikke å bli sykepleier/lege/whatever i stedet? Det er jo mye bedre betalt".

Da jeg var yngre synes jeg det var vanskeligere å stå for valget mitt overfor de som reagerte på den måten, selv om jeg alltid har trivdes med valget mitt og fremdeles mener at det er det beste valget jeg kunne tatt for min egen del. Det bunnet nok i at jeg også selv nok mente at jeg "burde" ha tatt høyere utdannelse for det var jo det riktige å gjøre. Nå har jeg mindre problemer med det, og blir nesten litt ekstra opptatt av å snakke opp yrkesfaglige utdannelser når jeg møter på folk med slike holdninger. Jeg blir definitivt ikke rik av å gjøre det jeg gjør, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke kunne funnet en jobb som passer meg bedre, spesielt ikke nå etter at jeg har funnet den perfekte jobben innen rusomsorgen.

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg har inntrykk av at det er mange som deg og. Det er derfor eg lurer på om "Eg burde vel ha studert meir, men eg orker ikkje ta påbygg" er ein slik ting folk seier, når dei møter meg, fordi eg presenterer meg og seier at eg er norsklærar på vidaregåande skule. Av og til har eg inntrykk av at det er ein slags tvang over det å skulle innrømme at ein burde hatt høgare utdanning, viss du skjønner? Den perioden eg skreiv master i litteratur, hadde eg ein tendens til å ha følgjande samtalar på fest og i bryllup, når eg møtte folk eg ikkje hadde snakka med på lenge:

- Hei, det var lenge sidan! Kva driv du med?
- Eg skriv master i litteratur, enn du.
- Åh, er ikkje det vanskeleg? Eg er bare rørlegger/frisør/hjelpepleiar/elektrikar etc. Men eg har dysleksi og har aldri vore spesielt flink til å lese.

Nå er det lenge sidan eg har vore i ein setting kor eg har møtt folk som eg gjekk på barne- og ungdomsskulen saman med, men eg blei stadig forundra over denne tendensen til å nedvurdere seg sjølv og det ein sjølv dreiv med. Eg lurer av og til på om det enten er slik at fagarbeidarar har dårleg sjølvtillit i møte med akademikarar, eller at dei tenker at dei burde unnskulde seg for sitt val, fordi dei trur at ein akademikar ser ned på ein fagarbeidarar. Nå i det siste har samtalane vore slik:

- Hei det var lenge sidan, kva driv du med?
- Eg er norsklærar på ein vidaregåande skule.
- Åh. Ja, eg er rørlegger/frisør/hjelpepleiar/elektrikar etc. og har tenkt at eg burde ta påbygg, men det er så vanskeleg. Norsklærar, altså?

Eg synest ikkje det er dårleg å vere rørleggar eller frisør, men eg har inntrykk av at folk føler dei må beklage yrkesvalet sitt, når eg seier kva eg driv med. Men eg veit ikkje korfor.

Som jeg skrev over, så møter jeg fremdeles (dessverre) på litt for mange som sier ting som jeg opplever som et signal på at jeg har en "mindreverdig" jobb. Jeg tror definitivt ikke det bunner i min egen dårlige selvtillitt ift yrkesvalget mitt (siden jeg ikke lengre har det, og har gått fra å ha dårlig selvtillit ift det til å nå være stolt over det jeg gjør, og dermed har opplevd dette i begge "settinger"). Derfor kan jeg godt se for seg at enkelte synes de nærmest må "beklage" yrkesvalget sitt, hvis de selv føler de ikke helt strekker til overfor høyere utdannede mennesker. Men jeg er enig med det at det er veldig synd at det slik (for jeg leser det du skriver slik), dog, for vi trenger folk med alle utdanninger og egenskaper for å få dette landet til å gå rundt.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg har alltid følt at min fagutdanning har vært null verdt på dette forumet.

Hentet fra klassereisetråden:

"Jeg er den første i min familie med høyskole/universitetsutdannelse, foreldrene mine har kun fagbrev"

"Men siden mine foreldre ikke har høyere utdanning, bare hadde vært flinke på skolen tom. gymnaset, så kom de etterhvert til kort. Det å tenke kritisk blir fort til konspirasjonsteorier."

"Ja, jeg har nok klassereist. Er den første i familien med utdannelse ut over vgs."

Og essensen i den andre tråden, for klassereise handler nemlig om høyere utdannelse: "Jeg har ikke reist, alle i familien min har universitetsutdannelse. Mannen min har reist et stykke, han er den eneste i sin familie med universitetsutdannelse."

Jeg overraskes over den enkle tankegangen fra mennesker med høyere utdanning.

Har ikke lest den klassereise-tråden du henviser til, men dette er bl.a. en del av det jeg også opplever innimellom.

MEN når det er sagt, så må jeg si at jeg synes det blir stadig mindre av den type holdninger til lavere utdanning. Nå er jeg egentlig mer "plaget" av at folk blir veldig opptatte av hvor "edelt" det må være å jobbe innen rusomsorgen. Jeg vet at jeg nok legger litt opp til det selv, fordi jeg ikke klarer å bli nærmest amorøs når jeg snakker om jobben min, og pasientene "mine", men samtidig så synes jeg det blir bare rart å skulle tenke på det som en jobb som "gir en så veldig mye fordi man hjelper de svake i samfunnet". Blir litt oppgitt av det også må jeg innrømme, fordi punkt 1: de er ikke "de svake i samfunnet" og punkt 2: det er ikke alltid veldig glamorøst det vi driver med kan man si. Når det er sagt så ER det ofte veldig givende, så jeg klarer liksom ikke helt å motargumentere dem så veldig heller. Vanskelig det der altså.

Hmmmm... Jeg hadde en ting til jeg ville si i denne anledningen, men det har jeg nå glemt såe... ja... Kanskje jeg kommer på det senere.

Jo! Nå kom jeg på det: Jeg ser både nyheter, leser Aftenposten (og til og med Dagens Næringsliv innimellom), leser bøker også (men det er veldig variabelt hvilken type - her snakker vi alt fra barnebøker, via husmorporno til mer "høyverdig" litteratur), hører på alle typer musikk (fra skikkelig sint metall til klassisk musikk, men muligens ikke så mye på korpsmusikk og svensktoppar om jeg skal være ærlig), men leser også VG og dagbladet på nett, har til og med BETALT for Se&Hør () selv om det er lenge siden nå og ser både skikkelig trash-TV og lett underholdning på TV selv jeg også elsker dokumentarer og "fagprogrammer" (eller hva man nå skal kalle det).