Skolevesker til 11000

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Å kjøpe med binding er det samme som å kjøpe på avbetaling. Summen man betaler over ett år er lik/høyere enn om man kjøper uten binding, men dyrere ved kjøpstidspunkt.

Ifølge mannen bak her var det ett års binding, og det er slutt forlengst. Vel. Vi hadde ihvertfall penger til telefonen den gang, og jeg tviler på at jeg har betalt 4500 for den.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ifølge mannen bak her var det ett års binding, og det er slutt forlengst.

Men han har da betalt mer enn 900,- for den, han betalere kanskje 900,- kjølsdalen, men fått fakturaer i etterkant?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Men han har da betalt mer enn 900,- for den, han betalere kanskje 900,- kjølsdalen, men fått fakturaer i etterkant?

Den kostet tusen kr. Det var et sinnsykt godt tilbud, husker jeg. Det var derfor vi kjøpte.

[Lykken]

Vår sønns iphone4 kostet 2700 kr og vi spleiset med begge besteforeldrepar. Og han fikk veldig klar beskjed om at dette var en dyr gave, derfor spleiset vi og at det ikke ville bli så fin gave alltid. Men ja, jeg har en bismak, jeg syntes ikke han trengte den, han trengte bare en ny mobil.

[oslo78]

For meg spiller det ingen rolle om det er jakke eller telefon man snakker om. Å bidra til å øke kjøpepress er noe jeg synes er dumt og en liten tanke egoistisk - dog er det dummere å kjøpe jakke til 7000 enn jakke til 2000 nettopp fordi det er 5000 kroners forskjell som er en utrolig stor sum for dem som ikke har råd. Det samme gjelder telefoner - jeg har også observert elever som har kastet telefon i bakken slik som Lykken skriver om for å få ny telefon - fordi de ble ertet for den telefonen de har. Ja, vi jobber med holdninger på skolen, vi jobber for å stoppe mobbing, vi jobber for å sette fokus på at andre ting er viktigere enn hvilke ting vi eier - men vi klarer det ikke alene så lenge foreldre fortsetter å presse på med stadig nye statussymboler.

Jeg er selvsagt preget av å jobbe med aldersgruppen det er snakk om hver eneste dag og har mye sterkere holdninger i forhold til før jeg ble lærer. Dog har jeg alltid hatt disse holdningene, de har bare blitt forsterket. Jeg lever som jeg lærer og har gammel telefon, gammelt skiutstyr, gammelt slalåmutstyr, "gamle" klær, osv og kjøper aldri noe nytt så lenge det gamle virker - og jeg har et tipp topp liv likevel. Derfor er det nok vanskelig for meg å forstå hva som er så inn i hampen viktig med disse statussymbolene som gjør at man velger å kjøpe dem til barna til tross for at man VET at dette gjør kjøpepresset blant barna på skolen større.

Kanskje jeg hadde kjøpt disse tingene jeg også hvis det ikke var for at jeg er lærer og har problemstillingen så tett innpå meg, for vi har økonomisk spillerom til å kjøpe både det ene og det andre hvis vi bare vil. Men vi vil altså ikke, mannen er også lærer og møter det samme problemet på sin skole, så han er helt enig med meg på dette punktet.

[Pebbles]

I begynnelsen av tråden ble det hevdet at det bare r fordommer at det er mer kjøpepress og materielt fokus på Oslo vest enn andre steder. Mener man noe annet, så har man fordommer - det er likt overalt, press overalt.

Dette vil jeg påstå er en sannhet med ganske store modifikasjoner. Det vil alltid være klær/gjenstander som er i motebildet og derfor ekstra stas å ha, overalt, men i hvor stor grad dette er nødvendig for inkudering tror jeg er ganske varierende. Jeg husker at jeg var glad for å bo litt utenfor byen da jeg var tenåring. Vi var også opptatt av merker, men det var helt greit å ikke ha merkeklær også. Ingen big deal. Mens søskenbarna mine som bodde i byen kunen fortelle om et vanvittig kjøpepress i forhold til det jeg var vant til. Nå ser jeg også stor forskjell mellom de to videregående skolene i byen min. På den skolen jeg jobber, er det rimelig avslappet mtp merker og veldig få veldig dyre klær og vesker. I dag tok jeg et overblikk i klasserommet, og noterte meg at flertallet har skolebøkene sine i PC-sekken de alle får ved skolestart. På den andre skolen, er det et helt annet merkepress, og det er i større grad viktig for å være inkludert. Det er da en kjempeforskjell, synes jeg, om klærne/gjenstandene føles nødvendig for inkludering, og jeg synes det er litt tøysete å hevde at dette er akkurat likt overalt.

For meg er det et poeng å roe ned kjøpepress. Jeg husker jeg syntes det var litt pinlig å bruke dyre merkeklær vi arvet til guttene da de var små - jeg står ikke inne for å kjøpe rådyre klær til små barn i verste voksealder. Da eldste trengte mobiltelefon i 3. klasse, hadde vi en iPhone som mannen hadde byttet ut liggende i en skuff som han kunne ha fått, men vi ga han heller en billig, mer robust telefon fordi vi ikke hadde lyst til å bidra til å hype dyre smarttelefoner til små barn. Når dette er sagt, så er jeg ingen motstander av å kjøpe klær og gjenstander av god kvalitet. men jeg synes det er et poeng å være bevisst hva man kjøper, hvorfor og hvilke ringvirkninger det evt. kan ha. Jeg vil definitivt veldig gjerne at guttene skal vokse opp i et miljø hvor materielle greier ikke har latterlig stor betydning.