Hvor tror du at du hadde vært uten barn?

[Xian]

Jeg tviler ikke på at frivillige barnløse er meget lykkelige. Men selv har jeg alltid ønsket meg barn, helt fra jeg var liten og lekte med dukker. Da vi slet med å få det til på egenhånd (og med medisinsk hjelp), gikk jeg aldri helt i kjelleren, for jeg visste at vi ville få barn, på en eller annen måte. Den gang var det ikke så håpløst lange ventetider på adopsjon, selv om vi ventet lenge nok.

Da jeg ble alvorlig syk mens vi ventet på Ullungen, og vi sto i fare for å ikke få barn i det hele tatt, husker jeg at jeg lå på sykehuset og lurte på hvor jeg skulle få motivasjon til å bli frisk fra da. Det var forferdelig. For jeg tror dessverre ikke jeg en som hadde klart å avfinne meg med å være barnløs. Hadde det blitt slik, tror jeg vi hadde trukket oss vekk fra familie og venner. Vi hadde sikkert reist mye. Jeg tror jeg hadde vært meget ulykkelig.

Jeg føler uendelig med de som er ufrivillig barnløse i dag, når det nærmest har blitt umulig å adoptere.