Er NAV virkelig så ille?

[P.K.]

Shute og Him sier mye av det jeg tenker.

Det jeg ser i min jobb er at det "lille" mennesket, den som kanskje trenger det mest, forsvinner helt i byråkrati og papirmølle. En kan snakke så mye man vil om snyltere og navere, and you name it, men man kommer ikke utenom at noen på ingen måte har forutsetninger for å takle det "moderne" navsystemet. Mitt inntrykk er at man skal være ganske ressurssterk for å klare navigere. Jeg ser dessverre mange som ikke har forutsetningene som skal til. For eksempel finnes det mange som er analfabeter i forhold til å bruke en PC.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av P.K., her.

Shute og Him sier mye av det jeg tenker.

Det jeg ser i min jobb er at det "lille" mennesket, den som kanskje trenger det mest, forsvinner helt i byråkrati og papirmølle. En kan snakke så mye man vil om snyltere og navere, and you name it, men man kommer ikke utenom at noen på ingen måte har forutsetninger for å takle det "moderne" navsystemet. Mitt inntrykk er at man skal være ganske ressurssterk for å klare navigere. Jeg ser dessverre mange som ikke har forutsetningene som skal til. For eksempel finnes det mange som er analfabeter i forhold til å bruke en PC.

Jeg er helt enig med deg. Det er bare å ta en titt på NAV.no, den nettsida der er ikke lett å navigere i, selv med en utdannelse som gir meg de beste forutsetninger for søk og navigering i nettsider. For mennesker med sykdommer som gir kognitive problemer, må det være helt umulig å finne ut noe som helst der inne.

Og selvfølgelig er jeg enig i at man skal finne ut av restarbeidsevner og prøve selv å se hva man kan gjøre for å forbedre sin situasjon. Jeg gjorde det, ved hjelp av en god psykiater, gode venner og min mann. Men det tok tre år å komme så langt. I mellomtiden hadde jeg nok med å prøve å få NAV til å skjønne at jeg ble fullstendig tappet for energi bare av å reise fylket rundt i håp om at noen skulle finne ut hva som egentlig feilte meg, om jeg ikke skulle slite med dårlig økonomi og stå til rette for min egen, uforskyldte situasjon hele tiden i tillegg.

Og jeg tror for ordens skyld at diskusjonen kunne vært langt mer fruktbar om ikke HI hadde formulert seg så klønete i første innlegg at hun tråkket på tærne til endel av oss som har vært langtidssykemeldte.

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Jeg er helt enig med deg. Det er bare å ta en titt på NAV.no, den nettsida der er ikke lett å navigere i, selv med en utdannelse som gir meg de beste forutsetninger for søk og navigering i nettsider. For mennesker med sykdommer som gir kognitive problemer, må det være helt umulig å finne ut noe som helst der inne.

Og selvfølgelig er jeg enig i at man skal finne ut av restarbeidsevner og prøve selv å se hva man kan gjøre for å forbedre sin situasjon. Jeg gjorde det, ved hjelp av en god psykiater, gode venner og min mann. Men det tok tre år å komme så langt. I mellomtiden hadde jeg nok med å prøve å få NAV til å skjønne at jeg ble fullstendig tappet for energi bare av å reise fylket rundt i håp om at noen skulle finne ut hva som egentlig feilte meg, om jeg ikke skulle slite med dårlig økonomi og stå til rette for min egen, uforskyldte situasjon hele tiden i tillegg.

Og jeg tror for ordens skyld at diskusjonen kunne vært langt mer fruktbar om ikke HI hadde formulert seg så klønete i første innlegg at hun tråkket på tærne til endel av oss som har vært langtidssykemeldte.

Jeg beklager hvis jeg tråkka deg på tærne. Jeg trodde jeg greide formulere meg generelt, men tydeligvis gikk det dårlig. My bad. Det er synd at man skal ta generelle betraktninger personlig, men jeg skjønner at det sikkert er fort gjort. Den historien om min bekjente er jo egentlig ment som en solskinnshistorie, personen selv har det jo så mye bedre etter å ha fått fokuset et annet sted enn smerter og angst. Det fungerer ikke på alle såklart, men på noen.