Lavkarbo

[Señora]

Man skal ikke erstatte karbohydrater med proteiner i lavkarbodiett, man skal erstatte karbohydrater med fett og masse grønnsaker som vokser over jorda. Proteinmengden skal være den samme.

Miljømessig? Man spiser mer naturlig ren mat som har mindre emballasje og man lar være å støtte gigantsukkerindustrien og maisbøndene.

[nokon]

Eg deler Pøbelsara og legen sin skepsis. Til tross for at eg har betydeleg overvekt eg bør kvitte meg relativt raskt med med av helsemessige grunnar, vurderer eg ikkje lavkarbo. Eg vil ha eit sunt og bærekraftig kosthold, så for meg blir det å kutte ut grove kornprodukt og rotgrønnsaker uforsvarleg miljømessig. Eg trur ikkje at det å erstatte karbohydrater med fett kan vere bra for kroppen på lang sikt, heller. Personleg har eg trua på grovare, meir fiber og meir grønnsaker, mindre halvfabrikata og meir grønnsaksbasert mat frå botn av. Etter at eg la om kosten i denne retningen har eg gått ned fem kilo på 2,5 månad. Det er ikkje like raskt som lavkarbo, men det er i alle fall noko eg personleg kan leve med.

Opprinnelig lagt inn av Busy, her.

Man skal ikke erstatte karbohydrater med proteiner i lavkarbodiett, man skal erstatte karbohydrater med fett og masse grønnsaker som vokser over jorda. Proteinmengden skal være den samme.

Miljømessig? Man spiser mer naturlig ren mat som har mindre emballasje og man lar være å støtte gigantsukkerindustrien og maisbøndene.

Ein spis jo mykje mindre bærekraftig mat på Lavkarbo enn andre diettar. Viss det skal vere nok mat til alle folk i heile verda, må vi spise mindre animalske produkt, ikkje meir.

Sitat:

Følgende liste viser CO2-ekvivalenter pr kilo av den mat lavkarbo-teoretikerne anbefaler:

Egg 3,3
Svinekjøtt 4,8
Kylling 6,3
Ost 13,8
Drivhusdyrket tomat, agurk, paprika 3,0
Og her er tilsvarende liste over ikke-anbefalt mat:

Bønner 0,2-1,2
Mathvete, dinkel 0,3
Tørket pasta 1,6
Rotfrukter 0,05-0,3
Brød 0,5
Poteter 0,2

For meg blir det meiningslaust å kutte ut grove kornprodukter, rotfrukter, bønner, linser og anna bærekraftig mat med kjøtt og egg, slik den globale befolknings-, mat- og resurssituajsonen er nå. I tillegg til det som går på CO2-utslepp i kjøttindustrien, har vi mengden bærekraftig mat som går med for å fore kyr, svin og kyllingar til mat- og eggindustrien. Når vi spis kjøtt av dyr fora på korn, istadenfor å spise kornet, blir 90% av energien borte på vegen, ifølge Grønn Hverdag. Å kutte ut desse matvarene er i mine auge heilt uforsvarleg etisk, både med tanke på miljø og med tanke på den totale mengda matresursar som skal fordelast på verdas befolkning. Vi må spise mindre animalske produkt, ikkje meir, viss det skal vere mat nok til alle.

Det er henta frå denne artikkelen. Her finn du og ei lang liste med oversikt over korleis det er kjøttindustrien som har finansiert mesteparten av forskninga (det som var kjend fram til 2011) som støtter opp om dietten. Eg lar meg i alle fall ikkje overbevise av studier finansiert av ein industri med så åpenbare interesser. Eg trur FHI er meir objektive.

(Og med det betviler eg ikkje skadeverknadane av dagleg inntak av store mengder sukker, som av mange blir framstilt som alternativet til lavkarbokosthold. Det er ikkje enten halvannan liter cola til dagen eller lavkarbo, som er dei to alternativa ein har).

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Det er henta frå denne artikkelen. Her finn du og ei lang liste med oversikt over korleis det er kjøttindustrien som har finansiert mesteparten av forskninga (det som var kjend fram til 2011) som støtter opp om dietten.

Såpass, ja. Men det støtter bare opp under min skepsis.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Såpass, ja. Men det støtter bare opp under min skepsis.

Ja, min og for så vidt. Eg var skeptisk i utgangspunktet, men etter at eg las den aftenpostensaken for ganske lenge sidan, blei eg overbevist skeptikar.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg deler Pøbelsara og legen sin skepsis. Til tross for at eg har betydeleg overvekt eg bør kvitte meg relativt raskt med med av helsemessige grunnar, vurderer eg ikkje lavkarbo. Eg vil ha eit sunt og bærekraftig kosthold, så for meg blir det å kutte ut grove kornprodukt og rotgrønnsaker uforsvarleg miljømessig. Eg trur ikkje at det å erstatte karbohydrater med fett kan vere bra for kroppen på lang sikt, heller. Personleg har eg trua på grovare, meir fiber og meir grønnsaker, mindre halvfabrikata og meir grønnsaksbasert mat frå botn av. Etter at eg la om kosten i denne retningen har eg gått ned fem kilo på 2,5 månad. Det er ikkje like raskt som lavkarbo, men det er i alle fall noko eg personleg kan leve med.



Ein spis jo mykje mindre bærekraftig mat på Lavkarbo enn andre diettar. Viss det skal vere nok mat til alle folk i heile verda, må vi spise mindre animalske produkt, ikkje meir.



For meg blir det meiningslaust å kutte ut grove kornprodukter, rotfrukter, bønner, linser og anna bærekraftig mat med kjøtt og egg, slik den globale befolknings-, mat- og resurssituajsonen er nå. I tillegg til det som går på CO2-utslepp i kjøttindustrien, har vi mengden bærekraftig mat som går med for å fore kyr, svin og kyllingar til mat- og eggindustrien. Når vi spis kjøtt av dyr fora på korn, istadenfor å spise kornet, blir 90% av energien borte på vegen, ifølge Grønn Hverdag. Å kutte ut desse matvarene er i mine auge heilt uforsvarleg etisk, både med tanke på miljø og med tanke på den totale mengda matresursar som skal fordelast på verdas befolkning. Vi må spise mindre animalske produkt, ikkje meir, viss det skal vere mat nok til alle.

Det er henta frå denne artikkelen. Her finn du og ei lang liste med oversikt over korleis det er kjøttindustrien som har finansiert mesteparten av forskninga (det som var kjend fram til 2011) som støtter opp om dietten. Eg lar meg i alle fall ikkje overbevise av studier finansiert av ein industri med så åpenbare interesser. Eg trur FHI er meir objektive.

(Og med det betviler eg ikkje skadeverknadane av dagleg inntak av store mengder sukker, som av mange blir framstilt som alternativet til lavkarbokosthold. Det er ikkje enten halvannan liter cola til dagen eller lavkarbo, som er dei to alternativa ein har).

Kjempebra innlegg, tankevekkende.

[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Ein spis jo mykje mindre bærekraftig mat på Lavkarbo enn andre diettar. Viss det skal vere nok mat til alle folk i heile verda, må vi spise mindre animalske produkt, ikkje meir.



For meg blir det meiningslaust å kutte ut grove kornprodukter, rotfrukter, bønner, linser og anna bærekraftig mat med kjøtt og egg, slik den globale befolknings-, mat- og resurssituajsonen er nå. I tillegg til det som går på CO2-utslepp i kjøttindustrien, har vi mengden bærekraftig mat som går med for å fore kyr, svin og kyllingar til mat- og eggindustrien. Når vi spis kjøtt av dyr fora på korn, istadenfor å spise kornet, blir 90% av energien borte på vegen, ifølge Grønn Hverdag. Å kutte ut desse matvarene er i mine auge heilt uforsvarleg etisk, både med tanke på miljø og med tanke på den totale mengda matresursar som skal fordelast på verdas befolkning. Vi må spise mindre animalske produkt, ikkje meir, viss det skal vere mat nok til alle.

Det er henta frå denne artikkelen. Her finn du og ei lang liste med oversikt over korleis det er kjøttindustrien som har finansiert mesteparten av forskninga (det som var kjend fram til 2011) som støtter opp om dietten. Eg lar meg i alle fall ikkje overbevise av studier finansiert av ein industri med så åpenbare interesser. Eg trur FHI er meir objektive.

(Og med det betviler eg ikkje skadeverknadane av dagleg inntak av store mengder sukker, som av mange blir framstilt som alternativet til lavkarbokosthold. Det er ikkje enten halvannan liter cola til dagen eller lavkarbo, som er dei to alternativa ein har).

En vanlig misforståelse er at lavkarbo betyr å kutte bønner, linser, rotgrønnsaker osv. Det stemmer at man gjør det på ketolyse som er en ren slankekur som varer noen måneder. Vanlig lavkarbo inneholder alt du nevner, for noen også litt grove kornprodukter.

Man skal ikke spise mer kjøtt på lavkarbo enn på vanlig kost, selv er jeg nesten vegetarianer. Man har et like stort ansvar for å være bevisst på hvor maten kommer fra som før man legger om og å strebe etter å spise bærekraftig mat gjelder alle. Dessverre finner man bevisstløse folk overalt og det er nok ikke slik at dette bar gjelder lavkarboerne. At noen står frem og har slanket seg 100 kg på egg og bacon så betyr jo ikke det at alle er slik, langt ifra.

Kortreist mat, økologisk mat og å utnytte maten fullt ut og kaste mindre gjelder for oss alle.

Jeg erfarer at folk som ser hva jeg (og mange andre "normale" lavkarbere) spiser så blir de overrasket, det er jo helt vanlig mat.

Hver og en må spise den maten som er riktig for sin kropp, det er ingen riktig eller gal vei. Det viktigste er kunnskap om hva man gjør og putter i kroppen.

[Bokormen]

Er det så mange av de som lever på egg, bacon og fløte da?

Jeg spiste typisk litt omelett til frokost, salat til lunch, en kyllingfilet, fiskefilet eller kanskje en suppe til middag. Tilbehør var grønnsaker som var woket eller moset. I tillegg bakte jeg knekkebrød selv. Om jeg hadde hatt en brødskive sammen med omeletten eller egget til frokost, og laget potetmos i stedet for blomkålmos til middagen, hadde ingen tenkt over at jeg spiste annerledes tror jeg, de fleste la ikke merke til noe nå heller. Den største forskjellen var at det var null rom for snop, og det blir vel aldri hverken feil eller forurensende.

[ElinM]

Det er viktig å være klar over at begrepet lavkarbo favner mye. Det mange tenker når de hører begrepet lavkarbo, er lchf, men lavkarbo er mye mer enn det. Selv de som nå har begynt å snakke om grovkarbo snakker jo egentlig om lavkarbo, de har bare byttet ut begrepet fordi det er blitt belastende. Halverer man inntaket av karbohydrater i forhold til det myndighetene anbefaler, spiser man lavkarbo, men man er fortsatt langt unna lchf. Det er først når man kutter karbohydratene nesten helt, dvs til ca 5% at totalt energiinntak, at man kan tillate seg å spise "ubegrenset" med fett.

Lavkarbo for meg betyr i første omgang å bytte ut poteter med brokolli, bytte ut nudler med brokolli, bytte ut pasta og ris med grønnsaker, samt spise mer bønner. Det betyr å bytte ut "vanlig" grovbrød med hjemmebakt lavkarbobrød. Det betyr å bytte ut brødlunsjen min med en blandet salat. Litt mer omelett lager jeg også, som spises med grønnsaker til. Det betyr å lage mesteparten av maten fra bunnen av. Det betyr også at jeg ikke er redd for å tilsette fløte, creme fraiche etc. i suppene jeg lager. Det betyr å spise mer nøtter enn før, spesielt i tilfeller der jeg får lyst til å småspise. Og så betyr det å spise minimalt med godteri og sterkt begrense kakespising i forhold til det jeg gjorde tidligere.

Det blir lite karbohydrater til vanlig på dette kostholdet, men høres dette så usunt og farlig ut? Er fråtsing i grønnsaker, samt en liten økning i fettinntak, så ille?

I henhold til kostholdsanbefalningene som sier at man skal spise 50-60% karbohydrater sier det seg selv at når man kutter drastisk i karbohydratene øker andelen fett, selv i tilfeller der man ikke en gang spiser mer fett enn før. Men for at energiinntaket ikke skal bli for lavt, må man øke fettinntaket litt i forhold til tidligere. Slik er det bare.

Når det gjelder lavkarbo må man bare bestemme seg for hvem man vil tro på. Jeg var litt i tvil til å begynne med jeg også, på grunn av den massive skepsisen blant enkelte, men jeg merker jo hva dette kostholdet gjør med meg. Jeg har derfor valgt å tro på de som anbefaler kostholdet. Det høres helt logisk ut for meg at et kosthold med redusert inntak av karbohydrater er bedre for kroppen. Jeg har også sett flere eksempler på at såkalte fagfolk som er negative til kostholdet, faktisk ikke vet hva de snakker om da de kommer med feilinformasjon, og det gjør meg skeptisk. Jeg har også stor tro på at et kosthold som er mer likt det vi spiste i "tidenes morgen" er mer tilpasset kroppen vår enn all den foredlede maten vi spiser i dag.

Rune Blomhoff har ledet arbeidsgruppa som har oppsummert verdens forskning på matvarer og helseeffekter, og samlet det i en foreløpig kostrådsrapport, og 13 kostråd til den friske norske befolkningen. Ifølge rapporten som nå er offentliggjort for innspill, er det usannsynlig at totalt inntak fett øker risikoen for hjerte og karsykdommer. Likevel anbefaler de foreløpige rådene å begrense mettet fett, og det totale inntaket av fett i kosten.

Det er fremdeles grunn til å begrense mettet fett selv om forskningen tyder på at det i seg selv ikke gir hjerte- og karsykdommer, mener Blomhoff. Han begrunner dette blant annet med at matvarer med mye fett ofte inneholder mye energi. - Matvarer med høy energitetthet øker risiko for overvekt og fedme.


Dette fant jeg her.

Slik jeg forstår det så anbefaler helsedirektoratet fortsatt at vi skal begrense fett i kosten, men altså ikke pga hjerte/kar sykdommer. Rådet består, men begrunnelsen er endret. Fett er energitett og kan gi fedme, derfor bør det begrenses. Det er ikke så enkelt som at fett gir økt kolesterol og økt kolesterol gir hjerte/karsykdom.

Det snakkes såvidt om ulike typer fett som kan være mer eller mindre bra for oss. Industrielt fremstilt transfett er vel eksempel på noe vi bør holde oss unna, selv om det ikke er nevnt spesifikt i artikkelen.

Man skulle dermed tro at det ikke skulle være noe problem for mange å ha et høyere fettinntak så lenge de opplever å gå ned i vekt og ikke opp.

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Viss det skal vere nok mat til alle folk i heile verda, må vi spise mindre animalske produkt, ikkje meir.
...
I tillegg til det som går på CO2-utslepp i kjøttindustrien, har vi mengden bærekraftig mat som går med for å fore kyr, svin og kyllingar til mat- og eggindustrien. Når vi spis kjøtt av dyr fora på korn, istadenfor å spise kornet, blir 90% av energien borte på vegen, ifølge Grønn Hverdag.
...
Det er henta frå denne artikkelen. Her finn du og ei lang liste med oversikt over korleis det er kjøttindustrien som har finansiert mesteparten av forskninga (det som var kjend fram til 2011) som støtter opp om dietten. Eg lar meg i alle fall ikkje overbevise av studier finansiert av ein industri med så åpenbare interesser. Eg trur FHI er meir objektive.

På samme måte som kjøttvareindustri finansierer forskning som de håper vil gavne dem så gjelder akkurat det samme for kornvareindustri.

Klipper litt fra en kronikk i Ytring som jeg synes var fin:

Noreg er eit grasland. Berre tre prosent av arealet vårt kan nyttast til åkerproduksjon, medan heile 39 prosent er klassifisert som open fastmark – fjell, vidder og andre område med lav vegetasjon. Dette vert ofte nytta som argument for å ete kjøt i Noreg: Vi har lite plass å dyrke grønsaker, frukt og bær på, men store areal kor drøvtyggjarane våre kan gjere om gras, lyng og kratt til menneskemat. Vi har hardføre rasar av ku og sau som finn vegen opp bratte bakkar og set godt med pels til vinteren. Dyr med fordøyingssystem som er skapt for tunge karbohydrat.

Likevel et vi stort sett kjøt som aldri har sett eit grasstrå. Fjørfe (i hovudsak slaktekylling) og svinekjøt utgjer 72,3 prosent av kjøttkonsumet i Noreg i 2011. Kyllingforbruket er meir enn dobla på 15 år. Fôret gris og kylling omset til kjøt kjem så og sei berre frå innkjøpte åkervekstar; korn og soyabønner vi fint kunne ete som dei var. Produkta har inga tilknyting til garden, og bonden vert redusert til ein omformar av vegetabilsk til animalsk protein.

Kyr, geit og sau kan ikkje konkurrere med gris og kylling på verken tilveksthastigheit eller metanutslepp, men dei kan ete seg mette på røsslyng og fjellbjørk heile sommaren slik at vi kan sette poteter og plante kål i åkeren. Slik skundar dei seg passe sakte mellom jord og bord utan å gå i vegen for verken eplehagar eller solbærfelt. Men desse dyra er ikkje produktive nok. Så lenge kraftfôrprisen er låg, arbeidstimane dyre og kosthaldsråda hyller kvitt kjøt vert botnlinja fort raud for norske drøvtyggjarar.

Til slutt, før du les vidare, lukk auga og tipp kor stor del av den globale matproduksjonen som kryssar landegrenser. Klar? Ok. Svaret er ti prosent. Trass i multinasjonal agroindustri, landgrabbing, komparative føremon, handelsorganisasjonar og tollrestriksjonar – småskalajordbruket står for 80 prosent av matproduksjonen på planeten. Sjølv om vi sym i pengar her i nord kan vi ikkje lene oss på verdsmarknaden og forvente at den skal gjere oss mette. Vi har eit ansvar for å forsyne oss sjølv med mat, og norske gardar er eit riktig og viktig innslag i dette biletet.