Hva slags kvinne eller mann er du?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Men er samtidig ambivalent på hvorfor vi skal beskrive kjønnet vårt, hva skal vi med det? Fører det til at vi stadfester at "ja, sånn er det, fnis/sukk". Eller kan vi si at hm, dette må vi gjøre for å få det bedre med oss selv.

Ingen viktig grunn som lå bak. Mer nysgjerrighet på andre, spesielt siden det har vært en del tråder der man gjerne snakker om 'der ute' og 'verden', men egentlig i liten grad snakker om den man er. Hvis man i sin livsførsel er med på å opprettholde stereotypisk tenkning, er det en gal ting? Er man så bevisst seg selv, at man tenker konsekvenser i alle valg man gjør? Hvor mye skal man forsake for noe større enn seg selv?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Ingen viktig grunn som lå bak. Mer nysgjerrighet på andre, spesielt siden det har vært en del tråder der man gjerne snakker om 'der ute' og 'verden', men egentlig i liten grad snakker om den man er. Hvis man i sin livsførsel er med på å opprettholde stereotypisk tenkning, er det en gal ting? Er man så bevisst seg selv, at man tenker konsekvenser i alle valg man gjør? Hvor mye skal man forsake for noe større enn seg selv?

Jeg er svært bevisst på at mine sønner ikke skal gå rundt og tro at "sånn er damer" og "sånn er menn". Både på hvordan jeg lever mitt liv, hvordan jeg omtaler andre, og hvordan jeg oppdrar mine barn.

Det er også minst like viktig for meg som kvinne og sjef i en svært mannsdominert bransje at kjønn skal være irrelevant så lenge man kan utføre en jobb, og det skinner klart gjennom i ansettelsesprosesser og dialog med mine kolleger, kunder og partnere.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg er svært bevisst på at mine sønner ikke skal gå rundt og tro at "sånn er damer" og "sånn er menn". Både på hvordan jeg lever mitt liv, hvordan jeg omtaler andre, og hvordan jeg oppdrar mine barn.

Det har vi også vært bevisst, og de er aldri blitt fortalt at det er noe de ikke bør/kan ut fra kjønn. Siden vi har en gutt og to jenter (født annen hver og med kort avstand), så blir de også godt kjent med alle slags aktiviteter, de inkluderes med den andres venner (på en god dag), og ikke minst er de mye sammen. Så det motsatte kjønn er ikke noe fremmed, og de ser absolutt kvaliteter og potensiale i hverandre. Vi håper og tror jo også at måten vi deler på ting og de roller vi har vil påvirke dem i forhold til muligheter og tro på seg selv, til tross for at vi som foreldre på en del måter jo framstår som ja nettopp dame og mann.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Ingen viktig grunn som lå bak. Mer nysgjerrighet på andre, spesielt siden det har vært en del tråder der man gjerne snakker om 'der ute' og 'verden', men egentlig i liten grad snakker om den man er. Hvis man i sin livsførsel er med på å opprettholde stereotypisk tenkning, er det en gal ting? Er man så bevisst seg selv, at man tenker konsekvenser i alle valg man gjør? Hvor mye skal man forsake for noe større enn seg selv?

Jeg ligger litt etter skjema her. Men jeg tenker at stereotypitenking er noe vi gjør automatisk, men at vi har godt av å få treffe båstankegangen, eller fordommene, i døra en gang i mellom.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg ligger litt etter skjema her. Men jeg tenker at stereotypitenking er noe vi gjør automatisk, men at vi har godt av å få treffe båstankegangen, eller fordommene, i døra en gang i mellom.

Ja jeg ser den.

Ellers mange fine svar! Godt med noen tråder nå for tida det folk bidrar uten at det 'tar av'.

Jeg innser vel at jeg egentlig aldri bruker kjønn som en bås, men sikkert kan anta ting ut fra andre karakteristikker. Men er som regel avventende til jeg blir kjent med folk. Jeg vet ut fra meg selv at ting er ikke alltid som folk tror. Heller sjeldent.