Hjelp meg å formulere en invitasjon!

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det er ikke til å stikke under en stol at det svært ofte er de som er toneangivende når det gjelder familien AS, og kanskje i særlig grad oppfølgingen av barna, og da må det være greit at de treffes for å bedre/skape relasjoner.

Jeg lever i andre miljø enn deg, tydeligvis, for blant mine venninner og venner er det ikke sånn, det er hipp som happ. Hos oss er det ikke noe vits i å ringe på min telefon, jeg er nesten aldri tilgjengelig, så det er mannen min som ordner med playdates, avtaler om å gå sammen til skole og sånne ting.

Jeg synes det er synd å stelle til sammenkomster som er ekskluderende for noen foreldre. Jeg har ikke noe imot at folk arrangerer mammakvelder, men om det er for å bedre nettverket i klassen så synes jeg virkelig at man skal ta med fedre også.

[oslo78]

I dag er det pappatreff (med barn)i klassen til yngste. Jeg synes det er genialt... Hadde det vært "foreldretreff" hadde det vært meg som hadde gått siden jeg synes det er gøy mens mannen synes det er litt pes. Han har godt av et litt vennlig puff for å få ansikter på andre foreldre! Jeg har vært på to mammatreff tidligere i år, og det er gull for miljøet at vi kjenner hverandre. Så får det bare være om jeg ikke kjenner pappaene så godt og mannen ikke kjenner mammaene så godt. Det får komme senere.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg lever i andre miljø enn deg, tydeligvis, for blant mine venninner og venner er det ikke sånn, det er hipp som happ. Hos oss er det ikke noe vits i å ringe på min telefon, jeg er nesten aldri tilgjengelig, så det er mannen min som ordner med playdates, avtaler om å gå sammen til skole og sånne ting.

Jeg synes det er synd å stelle til sammenkomster som er ekskluderende for noen foreldre. Jeg har ikke noe imot at folk arrangerer mammakvelder, men om det er for å bedre nettverket i klassen så synes jeg virkelig at man skal ta med fedre også.

Tydeligvis. Kanskje er det da enda viktigere å delta? Jeg innser at jeg nok lever i en veldig kjønnsdelt skolekrets. I klassen til datteren min har jeg mest kontroll, og har stort sett kontroll på (primært) mødrene, mens for lillebror henger relasjonene mye sammen med fotballinteressen, og det er mannen min som er den som er mest i kontakt med andre (fedre).

Jeg kan uansett ikke se at det er noe poeng i å trasse gjennom kjønnsnøytrale foreldrekvelder hvis flertallet ønsker en kveld hvor mødrene/fedrene skal treffes for å skape relasjoner og bli kjent. Hvorfor ikke begynne der liksom, og heller utvide etterhvert?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Tydeligvis. Kanskje er det da enda viktigere å delta? Jeg innser at jeg nok lever i en veldig kjønnsdelt skolekrets. I klassen til datteren min har jeg mest kontroll, og har stort sett kontroll på (primært) mødrene, mens for lillebror henger relasjonene mye sammen med fotballinteressen, og det er mannen min som er den som er mest i kontakt med andre (fedre).

Jeg kan uansett ikke se at det er noe poeng i å trasse gjennom kjønnsnøytrale foreldrekvelder hvis flertallet ønsker en kveld hvor mødrene/fedrene skal treffes for å skape relasjoner og bli kjent. Hvorfor ikke begynne der liksom, og heller utvide etterhvert?

Eller trasse gjennom gammeldagse fordommer dersom mange for det første ikke får med fedrene og mister en god del av mødrene.

Det er jo ikke noe hyggelig å være ekskluderende, det er jo helt tussete å fremstille det som at det er vrangt og vanskelig at man ønsker at alle skal kunne inkluderes.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Eller trasse gjennom gammeldagse fordommer dersom mange for det første ikke får med fedrene og mister en god del av mødrene.

Det er jo ikke noe hyggelig å være ekskluderende, det er jo helt tussete å fremstille det som at det er vrangt og vanskelig at man ønsker at alle skal kunne inkluderes.

Jeg er helt sikker på at oppmøtet på en slik kveld ikke øker fordi man eventuelt ber enten mamma eller pappa. Å få til at begge møter kan også være en utfordring fordi det fordrer barnevakt, og de gangene vi har forsøkt å få til det i litt formell regi, er det betydelig færre påmeldte.

Sist jeg var på impulsiv mammakveld dukket halvparten opp. Invitasjonen inkluderte vin, ost og kjeks, og deltakerne var både studenter, sykepleiere, ingeniører og politietterforskere. Vi snakket ikke mye om barna våre heller, så kanskje vi egentlig bare var ute etter å ha en sosial fredagskveld og kose oss med potensielt hyggelige bekjentskaper