Sv: Kvinner og deltid og LO
Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.
Jeg tror at noe av utfordringen med deltidsdebatter er at de alltid vil bli polariserte, fordi de aller fleste mener at de har gode grunner til å ta de valgene de har tatt. Jeg mener, helt oppriktig, at mange av de familiene som har en som jobber deltid hadde hatt godt av å ha begge to i tvungen fulltidsstilling en periode, om ikke annet for å få jobbet litt med prioriteringene internt i familien og også bidrar til å få begge foreldrene skikkelig på banen. For det jeg i mange tilfeller ser er at det er deltidsforeldren som driver Familien AS, uten å bli kompensert for dette, mens den andre blir en bidragsyter på hjemmebane, i steden for en likeverdig partner.
Jeg har full forståelse for at en del kan mene at det er en forutsetning for å få samlivet til å fungere. Jeg tror man gjennom å legge opp til den typen skjevfordeling også skaper rollemønstre som videreføres til neste generasjon. Jeg, personlige ønsker å oppdra barn som ser det som helt naturlig at mamma og pappa bidrar like mye på hjemmefronten, og hvor den enes jobb ikke er "viktigere" enn den andres. Hvor far i huset faktisk må ta sin del av støyten fordi mor jobber overtid/kveldsvakt/nattevakt/ er på forretningsreise i to uker, på en like naturlig måte som mor tar den støyten.

Dette er et utrolig bra innlegg og hovedårsaken til at jeg synes det er urtrist at kvinner (og menn!) som er en halv eller hel generasjon yngre enn meg fortsetter å velge tradisjonelt. I det utvalget jeg har personlig kjennskap til , er det ikke noe ønske blant mennene at kona jobber redusert, selv om det er aksept for det. Det er nok dessuten kanskje sånn at noen av disse mennene forventer at kona tar ansvaret for å administrere Familien AS, så jeg forstår tl en viss grad at det blir slik. Men det er kvinnene som taper på det. Jeg synes det er utrolig trist at kvinner fortsatt setter seg/settes i en situasjon av de livsvalgene de gjør, slik at de faktisk ikke klarer forsørge seg selv fordi de har valgt å ha en så løs tilknytning til arbeidslivet.
Og alt jeg sier i denne debatten handler om friske oppgående voksne mennesker med barn som IKKE har spesielle behov. For familier som har barn med spesielle behov trenger vi et velferdssamfunn som bidrar så mye at disse familiene ikke knekker ryggen og/eller blir tapere. og for å få til det, trenger vi at velferdssamfunnet vårt er bærekraftig. Og det får vi til hvis alle GIR etter evne - og får etter behov.
__________________
I myself have never been able to find out precisely what feminism is: I only know that people call me a feminist whenever I express sentiments that differentiate me from a doormat or a prostitute. Rebecca West
|