Påskekrimtråd 2: Stieg Larsson

[Bluen]

Nå har jeg kommet meg igjennom boka også (litt seint ute, jeg da - startet først for ei uke siden). Jeg ergret meg også over all sexen, selv om det heldigvis modererte seg litt etter hvert. Videre er jeg enig i at det ble litt voldsomt med alle detaljene fra Ikea, kleskjøp og mathandling, skjønt jeg som doven leser har en velutviklet evne til å skumme slike ting (i likhet med naturskildringer). Det er mye i historien som er lite troverdig, og jeg merket at det hele ble litt for "hardkokt" for min smak etter hvert. Skildringer av forfølgelser, slåssing og våpenbruk er ikke noe for meg - det blir litt som actionfilmer. Selve historien var bedre i den første boka, synes jeg, i grunnen både mer spennende og jordnær.

Når det er sagt, kjedet jeg meg aldri under lesinga. Jeg synes Larsson fortsatt har en flott evne til å skape driv i det han skriver. Etter seks måneder med intens amming og barnepass hadde jeg fått en aldri så liten lesesperre, og Flickan... egnet seg godt som lektyre for å komme i gang igjen. Hva som er så veldig spesielt med bøkene til Larsson, har jeg aldri helt skjønt (bortsett fra at de er uanstendig tykke, da). Det finnes mye god skandinavisk krim utenfor den tradisjonelle politisjangeren, og jeg synes ikke Larsson er suveren.

(Tinetoff: Jeg synes i grunnen ikke boka ble markant bedre underveis - nesten snarere tvert imot. Har du ikke blitt fengslet etter 200 sider, blir du det neppe seinere heller. Da kan du nok trygt parkere boka.)