22. juli - to år etter

[Canisa]

Såret etter terroren er enda stort og vondt. Høyblokka og Utøya står som arr i landskapet, og påminner oss om det vonde. Jeg møter daglig lokale AUF-ere som vitner om sorgen, smerten og skadene vi ble påført 22. Juli 2011. Unge mennesker som sliter med angst, og som med synlige arr og stadige nye operasjoner som stadige påminninger om de kroppslige traumene de ble påført. I dag banker hjertet ekstra sterkt for de unge, modige i arbeiderbevegelsen som ikke har latt seg knekke eller true til taushet. I AUF lever tanken om samhold, likeverd og rettferdighet kanskje sterkere i dag.
I dag går tankene mine til de som døde, de som mistet, de som må leve videre med redselelen og smerten og de som fremdeles tror og kjemper.