Jeg syns ikke vi burde få barnetrygd

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Hvorfor skal de som har en familiebedrift dele pengene sine med de som har minst?

Eh - fordi de som har familiebedrift på lik linje med de som har masse penger, har - masse penger. Det er jo hele poenget med en fordeling.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Hva i all verden har foreldrenes penger med saken å gjøre?

Når man diskuterer arv har vel foreldrenes penger ganske mye med saken å gjøre? Det var i alle fall arv jeg tenkte på.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Slike innlegg synes jeg oser av misunnelse.
(Og nei: Jeg har ingen stor arv i vente, verken når det gjelder penger, bedrift eller bolig.)

For en trist holdning til verden og til andre mennesker, når du tror at de som ivrer for fordeling av verdier gjør det av misunnelse. Det er slett ikke alltid slik det er. Det hender faktisk til og med at de som ivrer for slik fordeling ser hvor priviligerte de er, og likevel syns det er riktig å fordele pengene. Og det er ikke bare noe jeg "har hørt".

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Eh - fordi de som har familiebedrift på lik linje med de som har masse penger, har - masse penger. Det er jo hele poenget med en fordeling.

Det er ikke gitt at alle som har en familiebedrift at de har masse penger. De kan ha masse verdier, men verdiene er bundet opp i bedriften, og lønna er kanskje "bare" en vanlig næringsmiddelindustriarbeiderlønn, og av og til synes jeg at det blir for lite verdsatt at man i stedet for størst personlig økonomisk utbytte heller ønsker at bedriften skal gå godt, og heller pløyer pengene tilbake der, i stedet for å måtte f.eks. ta ut utbytte for å kunne betale formueskatt på verdiene som skaper ytterligere verdier, men som ikke har annen nytte for familien her og nå enn å gi arbeid til x antall mennesker.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det er ikke gitt at alle som har en familiebedrift at de har masse penger. De kan ha masse verdier, men verdiene er bundet opp i bedriften, og lønna er kanskje "bare" en vanlig næringsmiddelindustriarbeiderlønn, og av og til synes jeg at det blir for lite verdsatt at man i stedet for størst personlig økonomisk utbytte heller ønsker at bedriften skal gå godt, og heller pløyer pengene tilbake der, i stedet for å måtte f.eks. ta ut utbytte for å kunne betale formueskatt på verdiene som skaper ytterligere verdier, men som ikke har annen nytte for familien her og nå enn å gi arbeid til x antall mennesker.

Og jeg er egoistisk nok til å kjenne at jeg, personlig, ville sett det som forferdelig trist om jeg arvet en bedrift mine besteforeldre, eller besteforeldre, møysommelig hadde bygd opp, for så å måtte selge bedriften ut av familien, fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale arveavgift. Pengene jeg hadde sittet igjen med i fortjeneste, ville føles temmelig tomme, tror jeg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og jeg er egoistisk nok til å kjenne at jeg, personlig, ville sett det som forferdelig trist om jeg arvet en bedrift mine besteforeldre, eller besteforeldre, møysommelig hadde bygd opp, for så å måtte selge bedriften ut av familien, fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale arveavgift. Pengene jeg hadde sittet igjen med i fortjeneste, ville føles temmelig tomme, tror jeg.

Helt enig, Inagh. Og det er her jeg mener misunnelsen kommer frem om man faktisk blir tvunget til dette for å fordele godene med de som ikke har jobbet rævva av seg for bedriften.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og jeg er egoistisk nok til å kjenne at jeg, personlig, ville sett det som forferdelig trist om jeg arvet en bedrift mine besteforeldre, eller besteforeldre, møysommelig hadde bygd opp, for så å måtte selge bedriften ut av familien, fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale arveavgift. Pengene jeg hadde sittet igjen med i fortjeneste, ville føles temmelig tomme, tror jeg.

Det er det man har advokater og revisorer til, å rettlede slik at man slipper å ruinere seg på å ta over, men det fordrer dog at man tenker gjennom dette før man ligger i grava.

En helt annen liten digresjon er jo odelslovene og odelsprisene oppi det hele; en gård er jo en liten bedrift, men den blir jo solgt kanonbillig i forhold til markedspris nettopp for at den skal kunne bli i familien.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og jeg er egoistisk nok til å kjenne at jeg, personlig, ville sett det som forferdelig trist om jeg arvet en bedrift mine besteforeldre, eller besteforeldre, møysommelig hadde bygd opp, for så å måtte selge bedriften ut av familien, fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale arveavgift. Pengene jeg hadde sittet igjen med i fortjeneste, ville føles temmelig tomme, tror jeg.

Og så har du feks familiehytter i sjøkanten. Som er blitt så mye verd at når de skal arves så har de ikke råd til å beholde den pga arveavgiften så den må selges. Og hvem kjøper den? Joda, de med masse penger. Og de som arvet den får riktignok masse penger, men de ville heller ha hytta og de gode minnene.

Arveavgift er (i mine øyne) noe forbanna tull. Og at folk skal mått selge familiebedrifen for å betale avgift til staten er horribelt. Som flere i tråden har sagt før - verdiene sitter jo ikke nødvendigvis i kontanter i banken, men i verdier i bygg og utstyr. At folk skal måtte selge foreldrenes livsverk eller belåne seg til pipa er bare trist.

Behovsprøving av barnetrygden vet jeg ikke nok om til å mene nor om. Kontantstøtten jeg mot.