Eg har rydda på Facebook

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg er glad for at jeg aldri rotet meg inn.

Jeg har rotet meg inne, men jeg må innrømme at jeg overhode ikke forstår poenget i det hele tatt. Det eneste jeg har brukt den til til nå er en lengre "samtale" i innboksen med ei venninne jeg ellers ville tatt det på sms eller mail...

Så har jeg søkt litt og funnet en fire-fem folk som jeg kjente en gang, men som jeg egentlig ikke har behov for å få kontakt med igjen. De syv jeg har som "venner" er folk som ligger på msn'en og mobilen min. Så poenget med facebook er?

Jeg forstår ikke helt hallelujastemingen. Er det fordi jeg begynner å bli gammel? Er enda under 35, men når jeg søker opp på skolene jeg har gått på, er de eneste som ligger inne folk jeg vet er 10-15 år yngre enn meg. Skal jeg sende dem en melding og si "hei, husker du meg, jeg var trillepiken din!"?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Så har jeg søkt litt og funnet en fire-fem folk som jeg kjente en gang, men som jeg egentlig ikke har behov for å få kontakt med igjen. De syv jeg har som "venner" er folk som ligger på msn'en og mobilen min. Så poenget med facebook er?

Jeg forstår ikke helt hallelujastemingen. Er det fordi jeg begynner å bli gammel?

Enten synes man det er moro å finne gamle kjente - eller så synes man det ikke. Det er jo ingen tvang? Jeg forstår ikke helt problemet. Folk er forskjellige, rett og slett.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Enten synes man det er moro å finne gamle kjente - eller så synes man det ikke. Det er jo ingen tvang? Jeg forstår ikke helt problemet. Folk er forskjellige, rett og slett.

Problem og problem . Det er vel ikke akkurat noe problem, men jeg forstår ikke poenget med facebook for egen del. Selvfølgelig kan man synes det er kjekt å treffe igjen folk man av en eller annen grunn har mistet kontakten med, men for egen del så ser jeg ikke helt det store med det. Det er som regel en grunn til at man mistet kontakten...

Forøvrig er vel det største "problemet" mitt når det gjelder facebook at det er ekstremt få som jeg kjenner (eller noen gang har kjent) som er aktive på facebook. Tror jeg har søkt gjennom klasselister og gamle venner på hukommelsen, og funnet maks to stk .

De som er aktive (eller "aktive") er de samme folkene som allerede ligger på mobil, mail og msn. Så da blir facebook bare enda et sted vi kan kommunisere. Og som sagt, da ser jeg ikke poenget med det.

Så vi kan nok konkludere med at folk er forskjellige, ja

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Det er som regel en grunn til at man mistet kontakten...

Ja, feks. at man sluttet på skolen. Det er jo ikke alle som holder kontakten med sine 30 klassekamerater, barndomsvenner og lignende. Men det er allikevel veldig gøy for noen av oss når vi finner dem igjen, mimre litt. Noen mener man heller bare kan ta opp telefonrøret og ringe, men herregud, jeg sitter da ikke og ringer hele den gamle klassen min for å si "hei husker du meg?". Facebook er genialt, synes jeg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ja, feks. at man sluttet på skolen. Det er jo ikke alle som holder kontakten med sine 30 klassekamerater, barndomsvenner og lignende. Men det er allikevel veldig gøy for noen av oss når vi finner dem igjen, mimre litt. Noen mener man heller bare kan ta opp telefonrøret og ringe, men herregud, jeg sitter da ikke og ringer hele den gamle klassen min for å si "hei husker du meg?". Facebook er genialt, synes jeg.

Hehe, nei, man tar ikke opp telefonen og ringer, enig i det. Så om man ønsker å mimre litt med gamle venner er facebook "genialt". For min del så sliter jeg nok med å få tid til å treffe de vennene jeg har valgt å holde kontakten med, så jeg kjenner at det er helt ok at jeg ikke har funnet så mange klassevenner på facebook . Som regel var det en grunn til at jeg ikke orket å holde kontakten med folk (og motsatt), for jeg har jo en god del som jeg har holdt kontakten med. De resterende er jeg helt fornøyd med å treffe hvert 10. år når vi har jubileer

Men for alt i verden, hvis man er interessert i det, så er jo facebook kjekt. Men jeg synes det er kraftig oppskrytt. Så kan man kalle det syting eller hva man vil for meg.

Men hei, jeg har min profil jeg, man må jo være der det skjer men jeg har den privat, slik at bare "venner" kan se den.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Hehe, nei, man tar ikke opp telefonen og ringer, enig i det. Så om man ønsker å mimre litt med gamle venner er facebook "genialt". For min del så sliter jeg nok med å få tid til å treffe de vennene jeg har valgt å holde kontakten med, så jeg kjenner at det er helt ok at jeg ikke har funnet så mange klassevenner på facebook . Som regel var det en grunn til at jeg ikke orket å holde kontakten med folk (og motsatt), for jeg har jo en god del som jeg har holdt kontakten med. De resterende er jeg helt fornøyd med å treffe hvert 10. år når vi har jubileer

Men for alt i verden, hvis man er interessert i det, så er jo facebook kjekt. Men jeg synes det er kraftig oppskrytt. Så kan man kalle det syting eller hva man vil for meg.

Men hei, jeg har min profil jeg, man må jo være der det skjer men jeg har den privat, slik at bare "venner" kan se den.

Jeg skjønner hva du mener. Men jeg treffer ikke disse menneskene i RL som regel, sier bare "hei" på Facebook og ser litt hvordan det går med dem. Dessuten tar det ingen tid fra mine ekte venner, da dette er noe jeg ikke akkurat sitter med 24 timer i døgnet hehe, og jeg er der som regel på kveldene når jeg uansett skal være hjemme og ikke treffer vennene mine.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner hva du mener. Men jeg treffer ikke disse menneskene i RL som regel, sier bare "hei" på Facebook og ser litt hvordan det går med dem. Dessuten tar det ingen tid fra mine ekte venner, da dette er noe jeg ikke akkurat sitter med 24 timer i døgnet hehe, og jeg er der som regel på kveldene når jeg uansett skal være hjemme og ikke treffer vennene mine.

Nå har jeg klart å spore opp et par gamle studievenner som jeg faktisk kunne tenke meg å ha kontakt med, samt søsteren til min aller første bestevenninne, ei som flyttet langt bort, og som jeg derfor mistet kontakten med. Så kanskje facebook har sin misjon likevel

Og så snart jeg får lov til å prikke deg igjen, skal jeg sende deg en prikk om hvilken skole jeg snakker om .

[Nynne]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ja, feks. at man sluttet på skolen. Det er jo ikke alle som holder kontakten med sine 30 klassekamerater, barndomsvenner og lignende. Men det er allikevel veldig gøy for noen av oss når vi finner dem igjen, mimre litt. Noen mener man heller bare kan ta opp telefonrøret og ringe, men herregud, jeg sitter da ikke og ringer hele den gamle klassen min for å si "hei husker du meg?". Facebook er genialt, synes jeg.

Veldig enig med deg i dette ja!
Jeg synes det er koselig å bli kjent med nye mennesker også jeg da. Synes jeg har blitt bedre kjent med enkelte fra FP også etter at vi ble "venner" i facebook.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Enten synes man det er moro å finne gamle kjente - eller så synes man det ikke. Det er jo ingen tvang? Jeg forstår ikke helt problemet. Folk er forskjellige, rett og slett.

Enig. Noen skjønner ikke "halleluja-oppstyret", jeg skjønner ikke sytinga.

[Ryli]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Enig. Noen skjønner ikke "halleluja-oppstyret", jeg skjønner ikke sytinga.