Å inkludere innvandrere

[Tjorven]

Generelt sett synes jeg at innvandere er flinkere til å inkludere oss enn vi er til å inkludere dem. Jeg deler bakgård med innvanvdere fra en rekke land. Hvis de griller ute, så er det ikke snakk om at jeg skal sitte for meg selv å se på at snuppa leker. Da inviteres jeg på mat og de skravler i vei med meg.

Jeg gjør ikke det motsatte, for å si det sånn. Vi har liksom den maten vi selv skal spise, har invitert gjester og holder oss for oss selv.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Generelt sett synes jeg at innvandere er flinkere til å inkludere oss enn vi er til å inkludere dem. Jeg deler bakgård med innvanvdere fra en rekke land. Hvis de griller ute, så er det ikke snakk om at jeg skal sitte for meg selv å se på at snuppa leker. Da inviteres jeg på mat og de skravler i vei med meg.

Jeg gjør ikke det motsatte, for å si det sånn. Vi har liksom den maten vi selv skal spise, har invitert gjester og holder oss for oss selv.

Det er vel det mange føler er litt sårt, kanskje... de er vant fra hjemlandet eller fra samvær med andre fra sitt hjemland/andre innvandrere at alle deler...

Men jeg ser også på en del fester vi har, at noen tar med mat kun til "seg og sine" hehe.

[bønna]

Der hvor jeg bodde i noen år var det mange innvandrere, og de hadde større nettverk enn det jeg hadde. Fettere, kusiner ifra begge sider. Så de trengte på en måte ikke å "bli inkludert" de var omtrent i majoritet, og jeg vet ikke om de var interessert heller, de hadde jo stort nettverk fra før.
Det hendte ofte vi sa hei når vi møttes og smilte; men noe mer ble det ikke til. Det var fordi damene viste seg sjeldent ute, og snakket omtrent ikke norsk. Mennene snakket til sambo, og ikke noe særlig til meg. Sånn sett var det lettere for sambo å få kontakt, for mennene var mere ute, og pratet.
Døtrene var faktisk de jeg prata mest med, (de snakka jo flytende norsk) men så stoppet det også opp, omtrent samtidig som de begynte med hodeplagg.
Veldig forskjellig kultur og språk som vanskeliggjør det å sosialisere. Men mannen kunne nok ha fått noen kompiser om vi hadde blitt boende lengre.

[Go\jenta]

For noen år siden ble jeg kjent med en hyggelig, pakistansk dame i nabolaget mitt. Vi hadde jevnaldrende barn, og gikk i åpen bhg sammen. Jeg var av og til inne hos henne, og hun var av og til her. På lekeplassen pratet vi og lekte med barna, og det gjør vi forsåvidt ennå.

Men etter at barna hennes har begynt på Moskeen, og følger de dit hver dag, synes jeg hun ble mer reservert. Nå kan hun ikke være med i åpen bhg med den yngste, for hun har huslige plikter. (De er mange familiemedl som bor sammen, og hun må lage mat til alle hver dag bla..) Svigerforeldrene og mannen hennes bestemmer mye av hva dagen hennes skal inneholde av sysler. Det har hun selv fortalt meg.

En gang jeg møtte henne på senteret i nærheten, og hun var sammen med endel andre pakistanske kvinner, hilste hun ikke på meg da jeg kom forbi, selv om jeg hilste, og hadde øyekontakt. Jeg fikk nesten en følelse at hun overså meg pga de andre muslimske kvinnene som stod rundt henne. Var jeg plutselig ikke bra nok? Jeg følte det der og da ihvertfall.

Jeg hilser og er like vennlig mot innvandrere i nabolaget her som andre, men jeg er en reservert person, og det er like lite naturlig for meg å invitere inn en etnisk norsk jeg ikke kjenner så godt,-som en innvandrer.