Sv: How to have a sensible conversation about immigration
Jeg kjenner litt til kulturutfordringer i pakistanske miljøer i Norge, mindre til språk, men det jeg vet litt om fra andre ghettomiljøer i verden, og også i Norge er at det felles morsmålet etter en generasjon blir et muntlig språk som av naturlige årsaker tar opp elementer fra språket i landet ghettoen er i. Det skjer sikkert ikke alltid, men det er for eksempel veldig tydelig i en del land i Latin-Amerika. De tyske byene i Brasil har fremdeles mange som foretrekker tysk muntlig, men tysken som brukes er flere steder en snodig blanding av 100 år gammel tysk og portugisisk. Det samme fortalte en tysk-rumener fra "siebenburgen" i Romania. Han var oppvokst med tysk som morsmål i en tysk minoritet i Romania, men tysken hans var tydelig preget av rumensk, også med tanke på grammatikk.
Min grandonkel flyttet til USA som ungdom og jobbet i et norsk miljø, men bodde i et veldig sammensatt nabolag. Dattera hans lærte perfekt norsk dialekt a la 1910 i sin oppvekst. Selv om foreldrene snakket perfekt norsk dialekt hjemme og hun lærte seg denne måten å snakke på kan man ikke si at hun behersker norsk særlig godt i dag, selv om hun er høyt utdannet og språkmektig. Språket hun lærte er kun brukbart i et lite område av Norge.
Dette er trass i tett kontakt med Norge gjennom hele hennes 70 år lange liv.
Å skulle satse på morsmål i ghetto gjennom flere generasjoner er ikke uproblematisk tror jeg. Skal dette språket ha funksjon må det læres skikkelig.
|