Er det moralsk verre å abortere ett av to foster (tvillinger) enn ett av ett?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvis det ikke er medisinske grunner til at man ikke vil tåle et tvillingsvangerskap synes jeg da at det å bære frem to, men adoptere bort den ene bør være den åpenbare løsningen. (Ja, jeg vet at vi har alt for dårlige rutiner for sånt her til lands).

Mener du også dette hvis man blir gravid med en, og ikke ønsker dette fosteret? At man da likevel bør bære det fram, i stedet for å ta abort, og så adoptere det vekk etter fødselen, så sant man er i stand til å tåle et svangerskap?

Bør man egentlig skille tvillinger etter fødselen, og bør de da eventuelt få ha kontakt med hverandre opp igjennom livet?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Mener du også dette hvis man blir gravid med en, og ikke ønsker dette fosteret? At man da likevel bør bære det fram, i stedet for å ta abort, og så adoptere det vekk etter fødselen, så sant man er i stand til å tåle et svangerskap?

Bør man egentlig skille tvillinger etter fødselen, og bør de da eventuelt få ha kontakt med hverandre opp igjennom livet?

Gode spørsmål det der altså, og det er helt sikkert en veldig vanskelig situasjon å være oppi. Jeg synes det er vanskelig å si noe om hva man bør og ikke bør. Jeg ser på abort som å ta liv, likevel er jeg for fri abort, delvis fordi vi har bestemt oss i samfunnet for at det finnes situasjoner der det er riktig å avslutte svangerskap, og da mener jeg at det er kvinnen selv som er den eneste som kan ta det valget.

Jeg greier faktisk ikke å svare på om jeg synes det er en forskjell på ett og to fostre i så måte. Ikke utover at man også setter det barnet man faktisk ønsker seg i fare ved den prosedyren. Og at det har et sterkt element av sortering/seleksjon over seg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon. Og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville klart å se på den ene tvillingen uten å briste i gråt ved tanken på den jeg valgte bort.

Prinsippielt er jeg derimot usikker på om det er noen forskjell. Vi har valgt som samfunn at det ikke finnes moralsk eller umoralsk grunnlag for abort; det er kvinnens valg over egen kropp.

Ja, det er der jeg er også. Og jeg merker at jeg nikker til gode argumenter på begge sider, og greier ikke å veie dem opp mot hverandre.