Savner du å gå gravid?

[Candy Darling]

Jeg er jo i de siste dagers prøvelser på siste svangerskap, og flere har sagt at jeg må nyte den siste tiden. Av og til blir jeg litt . Altså, jeg har lette svangerskap uten snev av kvalme, og nesten ikke andre komplikasjoner enn et kranglete (men ikke invalidiserende) bekken. Også ødemer og vondt i hendene nå på slutten. Det er koselig å vite at lille Knøtteliten er inni der, og jeg gleder meg til å treffe henne.

Men selve graviditeten tror jeg ikke jeg kommer til å savne. Jeg gjorde det i hvert fall ikke sist, og det var ikke sånn jippi-ni-måneder-gravid som falt meg inn da jeg testet positivt nå. Det var: tenk at vi skal få et nytt barn.

Savner dere selve det å gå gravid - altså ikke å skulle få et barn til, men svangerskapet? Er jeg dust som ikke hegner om de siste dagene? Hva går jeg glipp av, egentlig?

[Divine]

Jeg skal ikke ha flere barn. Det er greit å ikke skulle ha flere barn, men det er trist å vite at jeg ikke skal være gravid, føde og ha litenbaby. Så, ja, jeg savner vel det å være gravid. Jeg har hatt to fine svangerskap, bare bittelitt problemer med bekkenet på slutten sist.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg skal ikke ha flere barn. Det er greit å ikke skulle ha flere barn, men det er trist å vite at jeg ikke skal være gravid, føde og ha litenbaby. Så, ja, jeg savner vel det å være gravid.

Signerer Divine, foruten at det er mannen som ikke skal ha flere barn her i huset. Ja, jeg savner absolutt å gå gravid. Jeg storkoste meg. Det var stort, noe sensasjonelt for meg og jeg var ekstra vakker.

Jeg savner fødselen også, det gjorde jeg direkte etterpå også. Visst gjorde det vondt, men det gikk så mye bedre enn forventet. Jeg var en liten fødemaskin.

[nolo]

Det er godt å høre at andre også misliker å være gravid. Jeg var deprimert stort sett hele tiden, og hadde, som Miss N beskrev i en annen tråd, en oppvåkning etter fødselen. "Hei, jeg er jo meg. Livet er bra igjen."

Vi skal ikke ha flere barn, og jeg er glad jeg har fått oppleve en graviditet, sånn for empirien sin del, men jeg lengter ikke etter den tilstanden igjen.

En adopsjonsprosess og noen hentereiser til, kunne jeg derimot godt ha tålt.

[Honda]

Nei jeg savner ikke å være gravid. Å være gravid er ikke noe for meg. så jeg priser meg lykkelig for de 2 vi har fått.
Skal aldri mere være gravid.
Var så glad da hun var ute å jeg slapp alle homonene, bekkenvondt, blærepress . Og jeg klarte å gå uten noe om og men. Og slapp blodtrykks hodepinen

[Sitron]

Det beste er å gå gravid.

Men det er vel veldig individuelt, som med så mye annet. Selv elsker jeg alt som har med svangerskap og fødsel å gjøre, mens en venninne ser på meg som jeg er gal. For henne er svangerskap et uønsket middel til å oppnå det å få barn.

[Blå]

Jeg savner det faktisk veldig. Jeg har hatt lette og gode svangerskap og skulle fryktelig gjerne ha vært gravid en gang til.

Det betyr ikke at jeg ikke har forståelse for at du lengter mot slutten nå når du er høygravid. Det finnes morsommere ting enn å være så tung.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg savner det faktisk veldig. Jeg har hatt lette og gode svangerskap og skulle fryktelig gjerne ha vært gravid en gang til.

Det betyr ikke at jeg ikke har forståelse for at du lengter mot slutten nå når du er høygravid. Det finnes morsommere ting enn å være så tung.

Joda, men det er ikke egentlig dét, tror jeg. Jeg har mye mer ro og fred i sjelen nå enn for en måned siden, og er ikke særlig utålmodig enda. Jeg har bare aldri hatt den store lykkefølelsen over selve svangerskapet, i den grad at jeg gleder meg over at magen vokser og at jeg er Moder Jord og sånn.

Det betyr som sagt ikke at jeg ikke gleder meg over å skulle få et barn til, og jeg nyter også sparkene (i hvert fall litt tidligere i forløpet - AU!).

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Joda, men det er ikke egentlig dét, tror jeg. Jeg har mye mer ro og fred i sjelen nå enn for en måned siden, og er ikke særlig utålmodig enda. Jeg har bare aldri hatt den store lykkefølelsen over selve svangerskapet, i den grad at jeg gleder meg over at magen vokser og at jeg er Moder Jord og sånn.

Det betyr som sagt ikke at jeg ikke gleder meg over å skulle få et barn til, og jeg nyter også sparkene (i hvert fall litt tidligere i forløpet - AU!).

Eh, noen moder jord følelse har jeg da aldri hatt. Usj.

[Tussa]

Nei, det savne eg ikkje. Kva er sjarmerande med å bli tung og hoven sei no eg. Å vere gravid er fint nokre få veker; etter at kvalma har gitt seg og før en blir flodhest og slit med å sove om natta. Men 5mnd på vei-tida med fortsatt egne olabukser og sexy trang topp som vise bulken kan eg kanskje syns noko om.

Du er ikkje sprø, Scarlett. Snart er det over og du har Vidunder her saman med deg; DET er det fine med å gå gravid!

[Palmen]

For meg var det å være gravid jævlig oppskrytt. Jeg likte det ikke i det hele tatt. Klart det var spennende og facinerende også, men kvalme, halsbrann, ubehag, aldri å få sove om natten og aldri kunne være med på noe fordi jeg var syk gjorde det til 8 måneder jeg godt kunne vært foruten. Det å være mamma er mye mye mye mye bedre!

[Dixie Diner]

Å gå gravid er det beste i hele verden. Jeg hadde jo store plager i svangerskapet, fikk tidlig bekkenløsning og endte opp med svangerskapsforgiftning og 6 uker prematur fødsel og mye annet dritt, men allikevel ELSKET jeg hvert minutt! Det er noe av det mest fantastiske jeg har vært med på, og jeg kan ikke VENTE med å bli gravid igjen! Gleder meg ihjel. For min del kan neste svangerskap vare i 2 år!

[Lenam]

Hell No!

[Fibi]

Savner sparkene, og det koselige med å være gravid. MEN: Jeg savner ikke bekkenløsning, halsbrann, spontan-spying (Var ikke kvalm, bare spydde sånn plutselig. ), ryggvondt, søvnløse netter, hormoner, grining, kjefting, pupper som ikke passet i NOEN bh-er, eller bein som hovnet opp som det ljomet etter.

[Tangina]

Over hodet ikke! Første svangerskap var veldig etterlengtet og jeg syntes det var spennende å følge med. Desverre ble den siste tiden vanskelig og trist fordi ungen ikke vokste, og da forsvant litt av gleden. Andre svangerskap var noe herk. Syntes det var usigelig kjipt å være konstant trøtt og uopplagt, bekkenet plaget meg en del, halsbrann hadde jeg hele tiden, og den store spenningen ved det hele var i grunnen borte. Artig med første spark, første UL og slikt, men det var alt.

Skulle gjerne føde igjen, og gjerne ha en baby til, men gå gravid - nei takk!

[Toffskij]

Jeg savner en god del av det, og likte i det store og det hele veldig godt å være gravid. Men den lammende trøttheten (som man ikke husker før den kommer som kastet over en i uke 6) kan jeg godt være foruten.

Jeg elsket å være høygravid, da. Det var så spennende. Og fødslene var så flotte. Og de første par ukene med ny baby er noe helt enestående.

Det er altså ikke tanken på en ny graviditet og fødsel som evt. hindrer meg fra å få nr. 3.

Nei, overhodet ikke. Jeg hater å være gravid.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Skulle gjerne føde igjen, og gjerne ha en baby til, men gå gravid - nei takk!

Akkurat sånn føler jeg det også. Konstant kvalme, vann i kroppen, trøtthet og et plagsomt bekken ødelegger veldig mye av gravideten for meg. Jeg syntes det var moro å se hva kroppen min laget, og trivdes veldig godt med kroppen min da jeg var gravid, syntes selv jeg var veldig fin. Men det å være så dårlig som det jeg var, nei det gidder jeg ikke flere ganger.

[My]

Jeg savnet svangerskapet ja. Nå er jeg gravid igjen og elsker det! Enn så lenge ... Men jeg gleder meg faktisk til resten av svangerskapet. Jeg hadde også veldig problemfritt svangerskap sist gang, og ble ikke lei på slutten heller, selv om jeg gikk helt fram til termindato. Alle i terminklubben på SM maste om at de ville føde snart, men jeg hadde ikke noe imot å gå litt lenger.

[Sitron]

Jeg trivdes jeg, selv med 20+ ekstra kilo vann i kroppen. Gal? Muligens.