Betaling vs. overtaling ut av helsekø. Et dobbeltmoralistisk etikkdilemma

[Gaia]

Tja, jeg er jammen ikke helt sikker på hva jeg syns. Hadde jeg oppfattet det som at det hastet, hadde jeg ikke nølt med å bruke både overtalelsesevner og penger for å sikre rask behandling. Men ellers stiller jeg meg stort sett pent i kø, både hva gjelder meg selv og barna.

Nå skal det sies at det skal en del til for at jeg syns det haster på helsefronten. Og de gangene det virkelig har hastet har både jeg og barna blitt behandlet raskt. Det er mulig at jeg kan ha benyttet meg av overtalelsesteknikker i slike tilfeller, men det har i så fall ikke vært en bevisst handling, mer en refleksjon rundt det at hvis jeg syns det haster, så er det et poeng å være "på" for å sikre rask behandling.

Jeg syns for øvrig det er hårreisende å ringe ambulanse hvis det ikke er absolutt nødvendig, og de som gjør det med fullt overlegg fortjener å få en pen regning i posten.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Nå skal det sies at det skal en del til for at jeg syns det haster på helsefronten. Og de gangene det virkelig har hastet har både jeg og barna blitt behandlet raskt. Det er mulig at jeg kan ha benyttet meg av overtalelsesteknikker i slike tilfeller, men det har i så fall ikke vært en bevisst handling, mer en refleksjon rundt det at hvis jeg syns det haster, så er det et poeng å være "på" for å sikre rask behandling.

Ja, men det er jo fullt mulig at jeg syns det haster uten at det objektivt sett gjør det.

Jeg har ingen skrupler med å stille meg i kø for avbestillingstimer. Det tenker jeg på som en vinn-vinn-situasjon for både helsevesnet og meg, så det ber jeg om enten det haster eller ikke. (Bedre at noen tar timen på en dags varsel enn at den står ubrukt.)

Jeg har heller ingen skrupler med å ringe å sjekke at henvisningen er mottatt. Heller det enn å vente pent i tre måneder for så å oppdage at den aldri ble sent fra legen. Og når jeg først har dem på tråden så spør jeg også hva behandlingstiden/forventet ventetid er.

Ingen av de har jeg tenkt på som problematiske. Men så kommer gråsonen da. Er det for eksempel innenfor å si "Står det i henvisningen at dette barnet har så og så mye fravær fra skolen i 2014 på grunn av denne lidelsen?" Noe som ikke sto. Og vedkommende jeg snakket med syntes det var relevant og la det til som en notis for legen som skulle vurdere henvisningen. Noe som kanskje fremskynder behandlingen, kanskje ikke. Det er det jo legen som vurderer, ikke jeg. Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Blæh, etikk er traurige greier når teori skal omsettes i god praksis.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Jeg synes jo det du beskriver er helt innenfor. Som sagt så tenker jeg at hvis de opplysningene man gir er sanne, så er det mottaker som må vurdere viktigheten av dem. Og det er viktig. Selv ble jeg veldig overrasket over å finne ut at journalen min på "mitt" sykehus ikke er komplett (jeg tok et helfigurs bilde av sjelettet i ... 2007 eller 2008 som jeg gjerne skulle ha hatt, men som tydeligvis ligger på det sykehuset jeg tok det på.) Så dette med å få med relevante opplysninger er viktig. Er usikker på hvor godt integrert dette er mellom fastlege og sykehus, men det ser ut til å fungere fint innad i kommunen i alle fall.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Blæh, etikk er traurige greier når teori skal omsettes i god praksis.

Jeg har tenkt mye på akkurat det her, teofelia. Vi har jo etterhvert fått svært god uttelling ift stønader, hjelp, skoletilbud og fritidstilbud, skattefradrag, hjelpemidler, behandling og hva-har-du. Samtidig er jo veldig mye av det fordi jeg har gjort en $%$%& innsats for å få det sånn, og vet å skrive en god søknad, snakke med helsevesen og hjelpeapparat, ikke har telefonskrekk, har hatt mulighet til å ta (betale selv) utdanning laaaaangt utenfor det som er relevant for min egen jobb innenfor fagfelt som er midt i blink ift lillegutts problematikk, tør å klage til fylkesmannen, tok alt pikkpakket vårt og flyttet til en annen kommune når tilbudet ikke var bra nok, er alene med lillegutt - og han har ingen søsken-- og dermed kan jeg bruke alt jeg har av tid og energi på å forbedre hans situasjon og levekår, osv
Og jo mer av dette jeg gjør, jo "flinkere" blir jeg jo, og jo mer blir jeg stolt på neste gangen jeg kommer og sier hør nå her.

Det er jo en ressurs det og, akkurat som penger. Også blir det litt sånn… er det da urettferdig at jeg bruker den ressursen? Innenfor det som er fullt mulig og lovlig? Og at vi da sannsynligvis får fordeler andre ikke får?
UTnytter jeg systemet?
Eller BEnytter jeg systemet?

Jeg vil si det siste, jeg benytter systemet og får det meste, eller hvertfall mye, utav det.
At det er urettferdig er på en måte ikke noe jeg kan gjøre noe med, annet enn å være med i interessorganisasjoner og jobbe med endringsprosesser på den måten, det er der jeg har muligheten til å påvirke helheten (jeg sitter i et landsstyre og et lokalstyre i to forskjellige organisasjoner selv om jeg prøver å roe tempoet litt)

Men av og til får jeg litt sånn æh, det er litt urettferdig det her, lsm. Men...

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ja, men det er jo fullt mulig at jeg syns det haster uten at det objektivt sett gjør det.

Jeg har ingen skrupler med å stille meg i kø for avbestillingstimer. Det tenker jeg på som en vinn-vinn-situasjon for både helsevesnet og meg, så det ber jeg om enten det haster eller ikke. (Bedre at noen tar timen på en dags varsel enn at den står ubrukt.)

Jeg har heller ingen skrupler med å ringe å sjekke at henvisningen er mottatt. Heller det enn å vente pent i tre måneder for så å oppdage at den aldri ble sent fra legen. Og når jeg først har dem på tråden så spør jeg også hva behandlingstiden/forventet ventetid er.

Ingen av de har jeg tenkt på som problematiske. Men så kommer gråsonen da. Er det for eksempel innenfor å si "Står det i henvisningen at dette barnet har så og så mye fravær fra skolen i 2014 på grunn av denne lidelsen?" Noe som ikke sto. Og vedkommende jeg snakket med syntes det var relevant og la det til som en notis for legen som skulle vurdere henvisningen. Noe som kanskje fremskynder behandlingen, kanskje ikke. Det er det jo legen som vurderer, ikke jeg. Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Blæh, etikk er traurige greier når teori skal omsettes i god praksis.

Jeg synes ikke det der er en gråsone altså. Det er helt veldig godt innenfor. Sånn er det i alle områder av livet. Det er ikke rettferdig at noen barn har foreldre som kan følge opp skolearbeidet, mens andre ikke har det. Det er ikke rettferdig at noen er mer ressurssterke enn andre. Likevel er vår oppgave som foreldre å ivareta egne barn best mulig, og som samfunnsborgere å ivareta andres barn best mulig gjennom å være våkne og jobbe for systemer som kommer alle til gode og gjør disse forskjellene så små som mulig.

Men når det gjelder unger og privat helsevesen er det viktig å være klar over at en lege ikke er en lege. Det hjelper ikke det minste grann å betale seg inn et sted dersom du møter feil person. Det er ikke så mange som er gode på hvert område når det gjelder unger, for voksne er tilbudet veldig mye større.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ja, men det er jo fullt mulig at jeg syns det haster uten at det objektivt sett gjør det.

Jeg har ingen skrupler med å stille meg i kø for avbestillingstimer. Det tenker jeg på som en vinn-vinn-situasjon for både helsevesnet og meg, så det ber jeg om enten det haster eller ikke. (Bedre at noen tar timen på en dags varsel enn at den står ubrukt.)

Jeg har heller ingen skrupler med å ringe å sjekke at henvisningen er mottatt. Heller det enn å vente pent i tre måneder for så å oppdage at den aldri ble sent fra legen. Og når jeg først har dem på tråden så spør jeg også hva behandlingstiden/forventet ventetid er.

Ingen av de har jeg tenkt på som problematiske. Men så kommer gråsonen da. Er det for eksempel innenfor å si "Står det i henvisningen at dette barnet har så og så mye fravær fra skolen i 2014 på grunn av denne lidelsen?" Noe som ikke sto. Og vedkommende jeg snakket med syntes det var relevant og la det til som en notis for legen som skulle vurdere henvisningen. Noe som kanskje fremskynder behandlingen, kanskje ikke. Det er det jo legen som vurderer, ikke jeg. Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Blæh, etikk er traurige greier når teori skal omsettes i god praksis.

Jeg synes alt det der er godt innafor grensen for det akseptable. Du kommer jo bare med utfyllende opplysninger som er helt sanne, og det hjelper jo den legen som skal vurdere henvisningen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Jeg lurer på om Oslo legevakt (eller kanskje det var legevakter generelt?) gjorde en undersøkelse for noen år siden, som viste at hvit middelklasse fikk betydelig bedre behandling på legevakten enn familier med innvandrerbakgrunn og dårlig språk. Jeg tror det var etter at et lite barn døde på venteværelset, og jeg vil tro (håper!) at de har blitt bedre på dette. Skal se om jeg greier å finne det igjen, jeg husker ikke detaljer.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Oslo legevakt er katastrofal i perioder.

Vi har bare gode erfaringer med Oslo Legevakt. Vi har opplevd å måtte vente lenge, men vi har jo sett at alle de som kom inn før oss sto det adskillig verre til med. En gang ville legevakta egentlig sende oss videre til Ullevål, men Ullevål ville ikke ta oss i mot før legevakten hadde gjort en rekke undersøkelser. Vi endte til slutt opp på Ullevål med en ukes innleggelse, men da var det altså Ullevål som var proppen, ikke legevakta.

Vi har aldri benyttet oss av privat legevakt, og jeg mener også selv at vi ikke har benyttet oss unødig av offentlig legevakt.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg lurer på om Oslo legevakt gjorde en undersøkelse for noen år siden, som viste at hvit middelklasse fikk betydelig bedre behandling på legevakten enn familier med innvandrerbakgrunn og dårlig språk. Jeg tror det var etter at et lite barn døde på venteværelset, og jeg vil tro (håper!) at de har blitt bedre på dette. Skal se om jeg greier å finne det igjen, jeg husker ikke detaljer.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det var ikke et argument mot å bruke talegavene sine altså, bare for å illustrere at kommunikasjon har mye å si. Kultur også. Om man f.eks. kommer fra et land hvor nesten alle sykdommer kan utvikle seg til noe farlig, så kan man bli sett på som hysterisk på legevakta her. Og det igjen kan føre til at man de gangene det virkelig er noe, så tar man det ikke alvorlig. Det er jo helt menneskelige mekanismer, men i helsevesenet må man være ekstra obs på dem.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det var ikke et argument mot å bruke talegavene sine altså, bare for å illustrere at kommunikasjon har mye å si. Kultur også. Om man f.eks. kommer fra et land hvor nesten alle sykdommer kan utvikle seg til noe farlig, så kan man bli sett på som hysterisk på legevakta her. Og det igjen kan føre til at man de gangene det virkelig er noe, så tar man det ikke alvorlig. Det er jo helt menneskelige mekanismer, men i helsevesenet må man være ekstra obs på dem.

Nei, nei. Du misforstår. Jeg synes bare det er tragisk at slike mekanismer finnes.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg lurer på om Oslo legevakt (eller kanskje det var legevakter generelt?) gjorde en undersøkelse for noen år siden, som viste at hvit middelklasse fikk betydelig bedre behandling på legevakten enn familier med innvandrerbakgrunn og dårlig språk. Jeg tror det var etter at et lite barn døde på venteværelset, og jeg vil tro (håper!) at de har blitt bedre på dette. Skal se om jeg greier å finne det igjen, jeg husker ikke detaljer.



Vi har bare gode erfaringer med Oslo Legevakt. Vi har opplevd å måtte vente lenge, men vi har jo sett at alle de som kom inn før oss sto det adskillig verre til med. En gang ville legevakta egentlig sende oss videre til Ullevål, men Ullevål ville ikke ta oss i mot før legevakten hadde gjort en rekke undersøkelser. Vi endte til slutt opp på Ullevål med en ukes innleggelse, men da var det altså Ullevål som var proppen, ikke legevakta.

Vi har aldri benyttet oss av privat legevakt, og jeg mener også selv at vi ikke har benyttet oss unødig av offentlig legevakt.

Det har jo vært skrevet en god del om problemene der, selv om det er kjempeflinke mennesker som jobber der, så er det for lite ressurser, særlig helg og natt. Som sagt, fra 23 til 4, da vi gikk, var det så vidt jeg kunne se ikke ett menneske som ble ferdig utenom de som kom på båre i en ambulanse. Og dette var altså torsdag til fredag.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det har jo vært skrevet en god del om problemene der, selv om det er kjempeflinke mennesker som jobber der, så er det for lite ressurser, særlig helg og natt. Som sagt, fra 23 til 4, da vi gikk, var det så vidt jeg kunne se ikke ett menneske som ble ferdig utenom de som kom på båre i en ambulanse. Og dette var altså torsdag til fredag.

Nei, jeg har ikke noe behov for å skulle betvile at de har problemer altså. Det er jeg jo veldig klar over. Men jeg syns også det er verdt å få fram de gode tingene med Oslo Legevakt.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ingen av de har jeg tenkt på som problematiske. Men så kommer gråsonen da. Er det for eksempel innenfor å si "Står det i henvisningen at dette barnet har så og så mye fravær fra skolen i 2014 på grunn av denne lidelsen?" Noe som ikke sto. Og vedkommende jeg snakket med syntes det var relevant og la det til som en notis for legen som skulle vurdere henvisningen. Noe som kanskje fremskynder behandlingen, kanskje ikke. Det er det jo legen som vurderer, ikke jeg. Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Blæh, etikk er traurige greier når teori skal omsettes i god praksis.

Det vil jo være en tilleggsopplysning som er nyttig for instansen/legen. Hos oss (BUP) så er det ikke slik at selv om X får kortere frist pga nye opplysninger så får Y lengre frist. Fristene settes etter en prioriteringsveileder som sier noe om hvor lenge det er forsvarlig for de ulike tilstandene å vente.