Møter dere opp når det er tilstelninger i barnehagen?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

Vi forsøker så godt vi kan å møte på slike arrangementer, nettopp fordi jeg aner skuffelsen hos Andungen de gangene vi har kommet sent, eller Andamannen ikke har kommet. Heldigvis har jeg en fleksibel jobb, slik at det går greit.

Men jeg synes ikke det var spesielt gøy i starten, særlig ikke da han var enda mindre, det var mest "arbeid". Nå synes jeg det er helt OK, bl.a. fordi jeg synes jeg blir bedre kjent med ungen min av å se ham i situasjoner der jeg vanligvis ikke er.

Og ja, jeg vil også gjerne prate med de andre foreldrene. Ikke fordi jeg er så glad i småprat eller fordi jeg trenger flere venner, men fordi det er viktig for meg å få et forhold til foreldrene til de ungene barna mine forholder seg til i dag, og ikke minst i tiden fremover når de blir mer selvstendige. Det gir meg en trygghet, bla.a. Om foreldrene er interessante eller ikke er i grunnen helt poengløst for meg i den sammenhengen.

Veldig enig med deg.

Såframt man har mulighet, bør man absolutt vise barnet at man er interessert i hans/hennes hverdag ved å møte opp på slike tilstelninger.

Jeg jobber som lærer og slutter aldri å forundre meg over det dårlige oppmøtet på foreldremøter. I de tilfellene jeg har lest diskusjoner om dette på nett, er det stadig noen som sier at de synes det er "kjedelig" å delta på slike møter.



Det er som å vifte en rød klut foran meg! Er et møte som omhandler barnet ditt sin hverdag kjedelig ? Hvordan kan det være kjedelig??

Det er nå én ting; men igjen - man viser faktisk interesse for barnet sitt ved å delta på foreldremøter. Det gir et signal til lærerne ( og ja, vi skjønner at man av og til kan være forhindret fra å delta), men ungene vet faktisk ganske tidlig selv om foreldrene dro på møtet eller ikke. Og det er ikke sjeldent at jeg har opplevd at barn synes dette er leit og flaut. For hvis dette gjelder hvert eneste møte, hvert eneste år, er jo det et ganske tydelig signal til barnet om manglende interesse.

Og for det tredje; om møtet skulle være 100% uinteressant, så er det en verdifull arena mht. å bli kjent med foreldrene til klassekameratene til barnet ditt. Det er veldig viktig å kjenne til de andre foreldrene - kanskje spesielt når barnet blir eldre, mer selvstendig og masse på farten. Da er det godt å kjenne til hverandre og slå av en prat om grensesetting og ellers ha litt større sosial kontroll på barnets liv utenfor huset.

Dette ble en liten avsporing, men alikevel to sider av samme sak.

Vil også legge til at man skal være forsiktig med å spekulere så mye over hvorfor foreldre ikke stiller opp. Jeg har jobbet i en klasse hvor hele tre av mødrene hadde sosial angst. Jeg er glad for at de har vært åpne om dette, for det har gjort situasjonen mye ryddigere for oss, barna og dem selv. Mange sliter i sosiale tilstelninger, og det har jeg stor respekt for ( selv er jeg heldigvis spart for denslags : oversosial skravlebøtte: ). De jeg irriterer meg over, er foreldre som tropper opp på "morsomme" tilstelninger og slarver&spiser kake - men som skyr foreldremøter og dugnader som pesten ...

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg jobber som lærer og slutter aldri å forundre meg over det dårlige oppmøtet på foreldremøter. I de tilfellene jeg har lest diskusjoner om dette på nett, er det stadig noen som sier at de synes det er "kjedelig" å delta på slike møter.



Det er som å vifte en rød klut foran meg! Er et møte som omhandler barnet ditt sin hverdag kjedelig ? Hvordan kan det være kjedelig??
.

Bare så det er sagt, jeg har fire barn fra 5 til 20 år, og jeg vil tippe enten jeg (eller barnas far) har vært til stede på 98% av alle foreldremøter. Altså ganske mange møter så langt.

Jeg går på møtene, fordi jeg vil følge med på det som angår barna, men jeg innrømmer gjerne at noen av dem har vært fryktelig kjedelige. Og det er ikke fordi jeg ikke er interessert i barnas hverdag.
Veldig ofte er det noen foreldre som vil diskutere saker som kun angår deres eget barn eller to til, f.eks. en bestemt skolevei og hvem som går sammen.... Endel mennesker er "møteplagere" og holder seg ikke for gode til å bruke alles tid på uvesentligheter. Jeg har vært på et møte der en mor holdt på i tjue minutter med at datteren mistet så mange hårstrikk og spenner, og hvor mye disse kostet, og for et stort problem dette var. Jeg syns ikke alltid lærere/førskolelærere er like flinke til å stoppe denslags, og strukturere hva som skal tas opp med alle foreldrene til stede. Det er kjedelig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Bare så det er sagt, jeg har fire barn fra 5 til 20 år, og jeg vil tippe enten jeg (eller barnas far) har vært til stede på 98% av alle foreldremøter. Altså ganske mange møter så langt.

Jeg går på møtene, fordi jeg vil følge med på det som angår barna, men jeg innrømmer gjerne at noen av dem har vært fryktelig kjedelige. Og det er ikke fordi jeg ikke er interessert i barnas hverdag.
Veldig ofte er det noen foreldre som vil diskutere saker som kun angår deres eget barn eller to til, f.eks. en bestemt skolevei og hvem som går sammen.... Endel mennesker er "møteplagere" og holder seg ikke for gode til å bruke alles tid på uvesentligheter. Jeg har vært på et møte der en mor holdt på i tjue minutter med at datteren mistet så mange hårstrikk og spenner, og hvor mye disse kostet, og for et stort problem dette var. Jeg syns ikke alltid lærere/førskolelærere er like flinke til å stoppe denslags, og strukturere hva som skal tas opp med alle foreldrene til stede. Det er kjedelig.

Jeg vil tro at det er mange ulike måter et foreldremøte kan avholdes på. Noen lærere er sikkert flinkere enn andre til å gjøre møtet interessant samt å holde en fast struktur på det hele. (Selv har jeg faktisk ønsket meg noen møteplagere noen ganger - vi har mange beskjedne foreldre, få ber om ordet, og da kan det bli litt lite dynamikk ...)

Jeg skjønner hva du sier - men selv om du ikke er så begeistret for møtene, møter du tydeligvis opp uansett.
Det kommer jeg også til å gjøre når mine små begynner på skolen.
Det er bare snakk om to ganger i året(per barn ...) - og om bare 20% av møtet har vært interessant, ville det være verdt det for min del.
Jeg vil være en aktiv deltaker i mine barns liv.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg skjønner hva du sier - men selv om du ikke er så begeistret for møtene, møter du tydeligvis opp uansett.

Ja, det gjør jeg jo. Jeg er glad for at det er foreldremøter, det er mer formen som jeg ikke alltid er så begeistret for.

[GinaK]

Jeg stiller på alt som legges til morgenen (fra 8) og på ettermiddagen (fra 16) selv om det kan bli litt mye siden vi har to forskjellige barnehager.
Vi har prioritert mest storebror sin bhg siden det er siste året hans der og siden lillebror er såpass liten at han ikke vet om tilstelningene der.
Men nå fremover blir det mer i lillebror sin. Det er vel litt tistelninger på skolen også kanskje....
I fjor, da jeg gikk hjemme med lillebror var vi med og så storebror gikk i tog og var med på lekene etterpå. Kjempestas for han at jeg var der.

[Blånn]

Vi stiller opp på det som er, bortsett fra en foreldresuppe og en foreldrekaffe dette barnehageåret som jeg klarte å glemme. Og det med bare en ukes mellomrom. Så nå peker de ansatte på lappen på døra for meg.

Vi stiller også opp på det som er av foreldremøter og dugnader. Vi har vel bare latt være å komme på et foreldremøte, men da lå vi på barsel og var rimlig unnskyldte. Sist jeg var på foreldremøte i barnehagen til lillemann, på mandag, var 15 av 18 barn representerte. Det er ikke værst!

[Blånn]

Forresten, jeg ser på alle sånne arrangementer som veldig viktige når det gjelder barna mines fremtid. Jeg ønsker at de andre foreldrene skal kjenne meg såpass at de tørr å snakke med meg om mitt barn gjør noe galt. Jeg bedre vi kjenner hverandre, jo bedre kontroll har vi over ungene når de blir større. Vi behøver ikke være venner, men kjenne hverandre såpass at vi kjenner hverandres barn og kan ta kontakt.

[Propella]

Jeg er en av de som ikke liker sånne aktiviteter i bhg/skole. Det blir for mange mennesker, for mye lyder og bråk. Jeg klarer ikke få med meg en eneste samtale. Jeg går på de men jeg hater det dypt og inderlig. Jeg gruer meg like til hver eneste tilstelning. Foreldremøte er noe annet. Da er er det ikke å sitte prate i munnen på hverandre når det løper en haug med sukkerspeeda unger rundt omkring. Hva er egentligen koselig med det?

Når det gjelder dugnader er vi heller dårlige på å stille opp. Som regel passer ikke tiden. Jeg jobber en del helger og noen kvelder. Barna har fritidsakviteter hele uken og lørdag. Det blir en del av kjøring til og fra trening med barn. Heldigvis så er det ikke dugnad på treningen. De har hatt vett nok til å ta en høyere avgift for å dekke inn det koster å leie inn noen til å gjøre jobben. Jeg betaler gledeligen for å slippe å stille på dugnad.

Jeg bruker ofte god tid ved henting og levering. Kan fint være der en halvtime, trekvarter. Da får jeg med hvem barnet liker å leke med og hvordan det går i barnehagen. Jeg får pratet med flere av de voksne. Jeg treffer også flere foreldre og kan veksle noen ord med de.

[Chanett]

Vi er med på alt som er åpent for oss foreldre. Veldig kjekt å få være med på ungenes arena. Jeg synes også at det er viktig å bygge relasjoner med lekekameratenes foreldre. Vi prøver å møte hele gjengen, men med tre barn hender det jo at arangementer kræsjer. Da er tante, mormor og morfar gode å ha.

[vimjer]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Bare så det er sagt, jeg har fire barn fra 5 til 20 år, og jeg vil tippe enten jeg (eller barnas far) har vært til stede på 98% av alle foreldremøter. Altså ganske mange møter så langt.

Jeg går på møtene, fordi jeg vil følge med på det som angår barna, men jeg innrømmer gjerne at noen av dem har vært fryktelig kjedelige. Og det er ikke fordi jeg ikke er interessert i barnas hverdag.
Veldig ofte er det noen foreldre som vil diskutere saker som kun angår deres eget barn eller to til, f.eks. en bestemt skolevei og hvem som går sammen.... Endel mennesker er "møteplagere" og holder seg ikke for gode til å bruke alles tid på uvesentligheter. Jeg har vært på et møte der en mor holdt på i tjue minutter med at datteren mistet så mange hårstrikk og spenner, og hvor mye disse kostet, og for et stort problem dette var. Jeg syns ikke alltid lærere/førskolelærere er like flinke til å stoppe denslags, og strukturere hva som skal tas opp med alle foreldrene til stede. Det er kjedelig.

Dette underskriver jeg fullt ut.
Jeg har erfart at møteplagere finnes i enhver klasse, og at disse bidrar til at møtene blir alt for lange og uinteressante. Jeg er "flink" til å korrigere sånn sett. Dvs. at jeg henviser til at vi har ei saksliste for møtet, og at vi bør komme videre i forhold til det. Jeg synes for øvrig at det er lærerens ansvar å stoppe all slags utenomsnakk som bare angår en enkelt familie/ en elev.
(mimrer tilbake til et foreldremøte der en mor brukte en halv time til å fortelle om deres naturlige forhold til nakenhet ...)

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av vimjer, her.

(mimrer tilbake til et foreldremøte der en mor brukte en halv time til å fortelle om deres naturlige forhold til nakenhet ...)

Noen mennesker er skamløse i sin selvsentrerthet og forherligelse av eget liv og egne valg.

[cora]

Ja, en av oss møter stort sett alltid.

Jeg husker en gang da lillesøster var noen uker gammel (og snudde døgnet totalt), glemte jeg av hele foreldrekaffen. Gjett om det var en skuffet storesøster som møtte meg da jeg hentet til vanlig tid: "Du kom ikke , du, alle de andre mammaene var her". Det husker jeg fortsatt veldig godt.