Betyr 17. mai mye for deg?

[Alan]

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Jeg elsker 17. mai! Der har ingenting forandret seg siden jeg var liten. Det er fremdeles like artig med bunad, pølse, is, tog osv.

Helt enig med Gremli!
Jeg er en 17. mai elsker til tusen! Som Bergljot er jeg opptatt av tradisjoner. Noe av det beste med barndommen min er alle minnene, alle de gode følelsene rundt 17. mai, jul, påske, bursdager, sommerferien etc etc. Jeg tror mamma var veldig flink til å lage fine rammer rundt slike dager, slik at jeg i hvertfall sitter igjen med masse gode følelser.
Og disse følelsene, forventningene og tryggheten ønsker jeg å overføre til mine gutter! Derfor hauser jeg opp dager som dette, kjører på med program som skal danne en fin ramme rundt disse dagene, også for dem.
At det blir ørlite stress innimellom er greit, sånn er det bare når vi skal være med på mye.

Jeg gleder meg til i morgen! (selvom det blir første 17. mai hvor jeg ikke våkner med gutta, siden de er hos pappa'n denne uken. Men viskal være endel sammen i morgen for det. Han vet hvor viktig dagen er for meg).

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av HSJ73, her.

Misunner dem som er bortreist (dvs. til utlandet) på dagen ...

Så du tror du slipper unna hvis man er i utlandet?

I morgen blir det mer ambisiøst opplegg enn på lenge, med frokost, tog og grilling.

[Tangina]

Synes det er en fin dag. Er ikke så glad i store menneskemengder, så jeg holder meg unna Oslo sentrum, men synes det er flott med alle bunadene, blir rørt av de små barna, får klump i halsen når nasjonalsangen synges, osv. Vi har pleid å starte dagen med kransenedlegging på nasjonalheltenes graver på Vår Frelsers Gravlund i Oslo, og jeg har alltid - helt fra jeg var lita jente - syntes det har vært en flott og høytidelig stund. Gleder meg i grunnen til å følge gutta mine og lage fine 17.mai-tradisjoner for dem.

[Selma]

Opprinnelig lagt inn av Alan, her.

Helt enig med Gremli!
Jeg er en 17. mai elsker til tusen! Som Bergljot er jeg opptatt av tradisjoner. Noe av det beste med barndommen min er alle minnene, alle de gode følelsene rundt 17. mai, jul, påske, bursdager, sommerferien etc etc. Jeg tror mamma var veldig flink til å lage fine rammer rundt slike dager, slik at jeg i hvertfall sitter igjen med masse gode følelser.
Og disse følelsene, forventningene og tryggheten ønsker jeg å overføre til mine gutter! Derfor hauser jeg opp dager som dette, kjører på med program som skal danne en fin ramme rundt disse dagene, også for dem.
At det blir ørlite stress innimellom er greit, sånn er det bare når vi skal være med på mye.

Jeg liker også tradisjoner veldig godt! Jeg har fått mer og mer forhold til 17. mai etterhvert som ungene vokser til. Forberedelsene og det å bygge opp stemingen på forhånd er like viktig som selve dagen, synes jeg! Sånn er det kanskje når man er planlegggingsfreak?