What's your cultural dealbreaker?

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Jeg tror min største dealbreaker er folk som bare tar det som står der. Som er litt sånn tjah og ha. Leser de bøkene som noen sier er bra, hører på den musikken som til enhver tid blir dem servert, og som når de skal på kino aldri har en god damn preference, for de har ikke peiling på hva noen av dem handler om. Og som ser på tv, som i å sette på tven og zappe mellom kanaler. Hallo! Netflix - HBO - iTunes! Vi kan faktisk VELGE nu til dags!

Det finnes jo også andre, litt usexy preferanser. Men jevnt over tenker jeg at vi alle har våre guily pleasures, og det viktigste er at man fakisk liker noe.

Her er jeg også. Det er bemerkelsesverdig mange som bare gjør som alle andre gjør - okke som. Og da undres jeg om de tenker så mye over ting de liker. For jeg må innrømme, at selv om jeg synes det er ganske blåst, så blir jeg også nysgjerrig på hvorfor de ikke tar virkelig stilling og oppgjør med ting. Selv er jeg ekstrem på området. Jeg er brutalt ærlig, både overfor meg selv og andre, med hvorfor jeg liker ditt og datt. Jeg digger både mainstream og det virkelig sære. Jeg er ikke redd for å rope når jeg synes noe kritikerrost er dårlig. Jeg har et ekstremt behov for å vite hvorfor ting appelerer til meg og hvorfor det ikke gjør det. Sånt er jo dritspennende!

Så hvis folk står rakrygget og sier de digger Allsang på Skansen, reality tv og Tippeligaen, og hvis de i tillegg begrunner sin lidenskap, ja, så står det respekt av det synes jeg. Jeg kan like det eller ikke, men lidenskap for noe er kult.