Dyre designvesker som skolesekk - hvor vanlig er det egentlig?

[Tussa]

Til Levis-diskusjonen; Mi første Levis fikk eg i 1986 (knirk) og den kosta svimlande 799,- huskar eg MEGET godt. Gjennomsnittslønna det året var 148 200,-, med andre ord ca 0,53% av brutto årsinntekt. Eg hadde heimeverende mor og sett i sammenheng med i dag der mine barn har foreldre med omtrent det dobbelte av dagens gjennomsnittsinntekt kvar av oss, ville ei MK-veske utgjort 0,15 % av den samla inntekta i vår familie, eller 0,31 % av mi inntekt aleine.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Hvis man ser antall solgte enheter så tror jeg brorparten går med en veske fra MK og MbMJ, hvilket sorterer under designervesker, media ønsker sensasjoner og drar da frem de 1-2% som har de virkelig dyre designerveskene.
Jeg syntes det blir en lite nyansert diskusjon.

Selvsagt er det de aller færreste som bruker vesker fra 10.000 og oppover, men at det er blitt relativt vanlig i enkelte miljøer med vesker opp mot 10.000 er det liten tvil om. At dette heldigvis ikke er veldig mange i hele Norge er jo superbra, men jeg ser ikke noe poeng i å tenke pyttsann! om de som gjør det. At nordmenn har et svært usunt og egoistisk forbruksmønster er det absolutt ingen tvil om, og jeg syns ikke noe om at luksusvaner sprer seg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Til Levis-diskusjonen; Mi første Levis fikk eg i 1986 (knirk) og den kosta svimlande 799,- huskar eg MEGET godt.

Tussa, så rart. På åttitallet kostet Levis 501 5-600,- overalt jeg så dem. Og det var jo heller ikke et plagg alle fikk, og motepresset med Isbasko og levis-bukser var jo heller ikke sunt.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Tussa, så rart. På åttitallet kostet Levis 501 5-600,- overalt jeg så dem. Og det var jo heller ikke et plagg alle fikk, og motepresset med Isbasko og levis-bukser var jo heller ikke sunt.

600,- var jo reneste formuen på den tiden, så også gryende 90-tall. Jeg husker forøvrig at Levis var veldig langt unna min virkelighet i mange år, og den ene (eller kanskje var det det to?) gangen(e) jeg fikk en slik bukse, svevde jeg jo i endiga. Men det var jo ikke før så sent som på videregående ultimo 90-tallet at drømmen om Levis faktisk gikk i oppfyllelse, etter at jeg hadde spart en god del penger selv.