Om å undre seg

[Tallulah]

Kan det være en dialektforskjell? Regionsforskjell? Profesjonsforskjell? Jeg oppfatter begrepet likt som Mave, og at de aller fleste ganger blir det ikke brukt som et nøytralt nysgjerrighetsbegrep, men som en litt perpleks "Jasså?". I undring ligger det en ikke unøytral refleksjon og/eller vurdering, for meg. Undertonen har mye å si, det kan brukes noe sarkastisk.

Det kan virke som begrepet vektes ulikt i dagligtale og av pedagoger som bruker det som et nærmest fagbegrep om noe jeg som lekmann kanskje ville kalt nysgjerrighet.

[Madicken]

For meg er det en viss forskjell i det å være forundret (positivt, nysgjerrig) og det å undre seg (jasså, så det er kanskje sånn det egentlig er/det hørtes besynderlig merkelig ut/her er det kanskje ugler i mosen), så jeg passer på å ikke være uklar (som jeg sikkert er nå ) når jeg bruker uttrykkene i ulike sammenhenger.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Kan det være en dialektforskjell? Regionsforskjell? Profesjonsforskjell? Jeg oppfatter begrepet likt som Mave, og at de aller fleste ganger blir det ikke brukt som et nøytralt nysgjerrighetsbegrep, men som en litt perpleks "Jasså?". I undring ligger det en ikke unøytral refleksjon og/eller vurdering, for meg. Undertonen har mye å si, det kan brukes noe sarkastisk.

Det kan virke som begrepet vektes ulikt i dagligtale og av pedagoger som bruker det som et nærmest fagbegrep om noe jeg som lekmann kanskje ville kalt nysgjerrighet.

Jeg tror du har rett i det. Å være i undring er en av grunnpilarene for veldig mange pedagogiske filosofier.

Kanskje er det ikke selve begrepet som er viktig for meg? Kanskje er det tanken om at isteden for å Tenke Sitt, så må man se utenfor sin egen nese. Kanskje er det å lytte et mer dekkende begrep for det jeg tenker. Å lytte med alle sansene.