Å være den som ikke drikker alkohol i drikkende gruppe

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Og så legger jeg merke til at også i denne pollen er det tatt utgangspunktet i at normalen er å drikke endel.

Pollen er jo rettet mot dem som vanligvis drikker alkohol, men som tidvis lar være - det kan såklart være interessant å spørre dem som ikke drikker til vanlig om hvordan de opplever "drikkende grupper", men det er jo et annet spørsmål.

Og i "min verden" (dvs. min omgangskrets) er normalen å drikke alkohol - jeg mener ikke at det er noe galt eller tvilsomt eller mindreverdig med dem som ikke gjør det, jeg mener bare at så å si alle jeg kjenner drikker alkohol. De som har andre vaner og andre bekjente må selvsagt for all del bare lage tråder og poller med det som utgangspunkt.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Pollen er jo rettet mot dem som vanligvis drikker alkohol, men som tidvis lar være - det kan såklart være interessant å spørre dem som ikke drikker til vanlig om hvordan de opplever "drikkende grupper", men det er jo et annet spørsmål.

Og i "min verden" (dvs. min omgangskrets) er normalen å drikke alkohol - jeg mener ikke at det er noe galt eller tvilsomt eller mindreverdig med dem som ikke gjør det, jeg mener bare at så å si alle jeg kjenner drikker alkohol. De som har andre vaner og andre bekjente må selvsagt for all del bare lage tråder og poller med det som utgangspunkt.

Årsaken til at jeg spurte handler litt om de tankene jeg har gjort meg, når jeg har lest de andre 'drikketrådene'. Tråder der man i større grad enn ellers i verden, ser de ulike kategorier av ikke-drikkere, de som drikker litt av og til, og de som ser på alkohol som selvsagt i festlige lag. Alkohol eller ikke burde ikke spille noen rolle, men på en eller annen måte gjør det jo ofte det.

Hadde jeg møtt edru-meg på fest, så hadde jeg ut fra erfaring visst hvor småteit edru-meg synes folk som drikker er, og hvor godt edru-meg husker absolutt alt som blir sagt og gjort. Ergo kan det legge en demper på hvordan jeg forholder meg til personen. Hvis jeg drikker og blir i fjasehumør (for det skjer også), så ønsker jeg på en måte at personene jeg fjaser med ikke skal vurdere situasjonen ut fra en en 100% rasjonalitet. Jeg vil ikke forholde meg til noen, som potensielt sitter og analyserer alt jeg sier, og kanskje bringer det med seg neste gang man møtes. Jeg forholder meg til meg selv - den andre varianten av meg.

Når det er sagt, så forsøker jeg på ingen måte å få folk om ikke drikker til å drikke, men erfaring viser at jeg ikke forholder meg noe særlig til dem på fest rett og slett. Som i utgangspunktet introvert og privat, så er det min måte å beskytte meg på. Men jeg kan på en måte forstå at andre kan finne på å forsøke å 'pådytte' alkohol på noen, fordi det på en eller annen måte oppleves som hemmende for dem, og det blir et slags tullete forsøk på å utgjevne dette. Uten at jeg overhode forsvarer det. Men jeg synes generelt det er interessant å forstå hvor folk kommer fra. Hva er det som gjør at vi mener det vi gjør, og handler som vi gjør?

I settingen fest, der noen drikker jevnt, og noen ikke gjør det, så eskalerer gjerne forskjellen utover kvelden, og som flere sier så blir det sjelden veldig gøy å være edru, og man velger å trekke seg tilbake. Mens for de andre kan det gjerne bli mer og mer gøy, så fremt ikke noen bikker over. Det må være en viss 'jevnhet'. Det samme gjelder de som liker kosedrikking over lengre tid, eller å omgås folks om ikke drikker. Det er en jevnhet i gruppen. Like forventninger. Og i møte med hverandre - konfrontert med hverandre - så kan det være vanskelig å forstå hvorfor man tenker som man gjør, ikke minst fordi personlighet, erfaringer og hva man er komfortabel med er så veldig ulikt.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hadde jeg møtt edru-meg på fest, så hadde jeg ut fra erfaring visst hvor småteit edru-meg synes folk som drikker er, og hvor godt edru-meg husker absolutt alt som blir sagt og gjort. Ergo kan det legge en demper på hvordan jeg forholder meg til personen. Hvis jeg drikker og blir i fjasehumør (for det skjer også), så ønsker jeg på en måte at personene jeg fjaser med ikke skal vurdere situasjonen ut fra en en 100% rasjonalitet. Jeg vil ikke forholde meg til noen, som potensielt sitter og analyserer alt jeg sier, og kanskje bringer det med seg neste gang man møtes. Jeg forholder meg til meg selv - den andre varianten av meg.

Spesielt beklemt føler man seg på mandag på jobb etter årets julebord, når sjefen har lagt an på minst 5 av sine unge ansatte, avdelingslederen sovnet innelåst på et toalett, mens din nærmeste kollega satt i en krok og gråt sine modige tårer fordi "ingen var glad i henne". Hvordan folk blir når de drikker påvirker hvordan jeg oppfatter dem som mennesker. Nevnte (forhenværende) sjef klarte jeg for eksempel aldri ta seriøst igjen etter det julebordet.
Folk reagerer forskjellig når de drikker. Jeg er utpreget introvert, og hvis jeg drikker blir jeg bare mer stille og tilbaketrukket, så den "sosiale gevinsten" uteblir, men jeg dømmer ikke de som mister litt hemninger like hardt når jeg selv har drukket som det jeg gjør når jeg er edru på fest.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Jeg er utpreget introvert, og hvis jeg drikker blir jeg bare mer stille og tilbaketrukket, så den "sosiale gevinsten" uteblir, men jeg dømmer ikke de som mister litt hemninger like hardt når jeg selv har drukket som det jeg gjør når jeg er edru på fest.

til den siste biten.

Mens jeg er litt sånn Jekyll and Hyde, og blir ekstrovert, positiv og imøtekommende (det sier litt om hvem jeg er til vanlig ), og av og til er det en god følelse å få lov til å være det - litt befriende.