Spinnoff: Spesialskoler for barn med diagnoser

[Serafin]

Vi har to gutter i "rugger i en krok og kan ikke snakke" enden på skolen, ikke på B sitt trinn, men litt eldre. Eller, han ene snakker vel litt. Jeg ser de bare på SFO, og da tusler de rundt med sitt.
Han min er jo en skravlebøtte, men det er sjelden at han skravler om det som de andre er interesserte i å skravle om, og han fører strengt tatt ingen samtaler. Jeg ser nå at han trekker mer og mer alene, og kan godt ligge og rulle i "kassa" (en slik sofa med tre vegger rundt) alene og spise på bitesmykket sitt og være verdens lykkeligste med det. Men innimellom leker han med lego og sånn sammen med de andre.

Skolen vår er veldig på intergrering, og alle ungene har veldig tilhøringhet til klassen sin, samme pokker liksom. Og det er jo kjempebra. Men noen ganger får jeg litt vondt i hjertet mitt, sånn som når de dro med seg han som er mulithandicapet opp på julekonserten, han måtte sitte på fanget til en voksen, og hele ungen viste med hele kroppen at dette var skummelt og ikke et sted han ville være.
Og på samme julekonsert satt jeg også med vondt i magen, fordi at det ble så veldig tydelig at min guttunge ikke var som alle andre, der han sto oppe på scenen med øreklokker på, og ristet på hendene.
Men tanken er god - for all del. Men mange ganger føler jeg at det kanskje blir gjort fordi at man "skal" og en misforstått "men foreldrene vil nok se at deres barn også deltar" Og noen foreldre setter sikkert pris på det? Jeg kan jo bare snakke ut fra meg selv.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Serafin, her.

Og på samme julekonsert satt jeg også med vondt i magen, fordi at det ble så veldig tydelig at min guttunge ikke var som alle andre, der han sto oppe på scenen med øreklokker på, og ristet på hendene.

Jeg kjenner følelsen. Jeg sliter med slike tilstelninger. I hverdagen så merker vi ikke alltid annerledesheten, for vi omgås ikke så mange andre på hans alder. Men i slike settinger blir det så tydelig hva de andre barna kan og hvor mye mer modne de er.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Serafin, her.

Vi har to gutter i "rugger i en krok og kan ikke snakke" enden på skolen, ikke på B sitt trinn, men litt eldre.

Men da er de jo ihvertfall tre barn. På denne skolen var det ETT slikt barn, som trengte SFO etter 4. klasse. Var spes ped syk, så ble en ufaglært ringevikar satt inn isteden. Og man hadde spesialavdeling og spesialskole 20 min unna.

Men for all del, fint at foreldre kan velge.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men da er de jo ihvertfall tre barn. På denne skolen var det ETT slikt barn, som trengte SFO etter 4. klasse. Og man hadde spesialavdeling og spesialskole 20 min unna.

Med et mer tilpasset tilbud i nærheten virker det rart å velge nærskolen for et så inadvent, lavtfungerende (feil ord?) barn, synes jeg.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Med et mer tilpasset tilbud i nærheten virker det rart å velge nærskolen for et så inadvent, lavtfungerende (feil ord?) barn, synes jeg.

Presset for å velge nærskole er stort, også fra kommunen sin side. Ei jeg kjenner har opplevd at en representant fra kommunen har ringt henne og bedt om en forklaring på hvorfor hun valgte spesialskole (til sitt pleietrengende, multifunksjonsjemmede barn) framfor nærskolen. Hva kunne spesialskolen tilby, som nærskolen ikke kunne stille opp med, liksom!?

Stakkars dama ble helt satt ut, og endte opp med å tvile på hele avgjørelsen hun hadde tatt. Hun tok kontakt med meg og lurte på om jeg hadde fått samme telefonen. Det hadde jeg ikke, men i såfall skulle de fått følgende svar:

Spesialskolen innehar en faglig kompetanse og et fagmiljø som ligger skyhøyt over hva nærskolen, med sin spesialavdeling, sitter inne med. Er en eller to av de høyt utdannede pedagogene syke en dag, har de like godt kvalifiserte vikarer å sette inn. Ergo er barnet sikret en skoledag omgitt av mennesker som brenner for faget sitt og har spesiell utdanning innen feltet, uansett hvem som stiller på jobb den dagen. Nærskolen sin spesialavdeling er liten, den er sårbar, og fagmiljøet er slett ikke stort. Avdelingen er veldig god på barn med autisme, det skal sies, men barn med større utfordringer enn dette (både medisinsk og utviklingsmessig) kan de ikke følge opp på en adekvat måte, slik avdelingen er lagt opp i dag. Jeg velger derfor spesialskolen fordi jeg ønsker det aller beste tilbudet som finnes for mitt barn, og fordi jeg ikke vil at mitt barn eventuelt skal være en prøveklut for personalets kompetanseheving.

Kremt... Jeg har muligens skrevet noe tilsvarende i sønanden om spesialskole for mitt barn... Det kan være derfor kommunen aldri har ringt meg for å så tvil om mitt standpunkt.

Men - det er altså ikke til å stikke under en stol at det er et press om å velge nærskole, både økonomisk og politisk.

Mange velger også nærskolen, framfor spesialskolen, på grunn av den dårlige smaken ordet "spesialskole" gir i munnen. Det blir så synlig, da - det blir så tydelig for alle og enhver at det er noe spesielt med barnet ditt, at det ikke er som alle andre. Noen har også litt skylapper på når det gjelder eget barn og velger i det lengste å klamre seg fast til håpet om at det vil gå seg til.

Så igjen - nærskolen er et flott og riktig alternativ for veldig mange barn, spesielt om skolen har ressurser til å tilrettelegge og understøtte utviklingen både sosialt og faglig for barnet. Likevel - det er utrolig viktig å ha et alternativ, å kunne velge, for de barna som ikke har noe på nærskolen å gjøre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Så igjen - nærskolen er et flott og riktig alternativ for veldig mange barn, spesielt om skolen har ressurser til å tilrettelegge og understøtte utviklingen både sosialt og faglig for barnet. Likevel - det er utrolig viktig å ha et alternativ, å kunne velge, for de barna som ikke har noe på nærskolen å gjøre.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg synes den politikken vi har nå, der vi liksom ikke har spesialskoler men har det likvel, er veldig feil. Det gir forskjellige tilbud, uklare kriterier for hvem som skal være hvor, tilfeldigheter rundt kvaliteten på tilbudet som gis barna enten de er i vanlig skole eller ikke osv. osv.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg synes den politikken vi har nå, der vi liksom ikke har spesialskoler men har det likvel, er veldig feil. Det gir forskjellige tilbud, uklare kriterier for hvem som skal være hvor, tilfeldigheter rundt kvaliteten på tilbudet som gis barna enten de er i vanlig skole eller ikke osv. osv.

Nemlig. Hvilket tilbud barnet får og hva foreldre kan velge mellom, er utrolig varierende fra sted til sted i Norge.

Nå kjenner jeg mest til gruppen barn med multifunksjonshemming - altså store medisinske utfordringer og psykisk-/fysisk utviklingshemming. Jeg har møtt dønn fortvilte foreldre, fordi barna deres overhodet ikke har et annet tilbud gjennom skoledagen enn at barnet og assistenten blir parkert bakerst i rommet, for der tar rullestolen minst plass. Jeg kjenner til folk som har valgt å selge hus og bytte jobb for å flytte til et sted hvor barnet har fått et adekvalt skoletilbud.

Og som fler nevner - kapasiteten ved ressurssentere som Haug skole og dets like er stort sett sprengt. Søkermassen er stor, få kommer inn, og dermed blir det nødvendigvis til at de mest velfungerende barna - de med lettere autismeforstyrrelser, lettere psykisk utviklingshemming og liknende, må ut i nærskolen. Med dette, bør også nærskolene styrkes for å kunne ivareta disse elevene på en måte de ikke bare har krav på, men som de i høyeste grad fortjener.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Nemlig. Hvilket tilbud barnet får og hva foreldre kan velge mellom, er utrolig varierende fra sted til sted i Norge.

Nå kjenner jeg mest til gruppen barn med multifunksjonshemming - altså store medisinske utfordringer og psykisk-/fysisk utviklingshemming. Jeg har møtt dønn fortvilte foreldre, fordi barna deres overhodet ikke har et annet tilbud gjennom skoledagen enn at barnet og assistenten blir parkert bakerst i rommet, for der tar rullestolen minst plass. Jeg kjenner til folk som har valgt å selge hus og bytte jobb for å flytte til et sted hvor barnet har fått et adekvalt skoletilbud.

Og som fler nevner - kapasiteten ved ressurssentere som Haug skole og dets like er stort sett sprengt. Søkermassen er stor, få kommer inn, og dermed blir det nødvendigvis til at de mest velfungerende barna - de med lettere autismeforstyrrelser, lettere psykisk utviklingshemming og liknende, må ut i nærskolen. Med dette, bør også nærskolene styrkes for å kunne ivareta disse elevene på en måte de ikke bare har krav på, men som de i høyeste grad fortjener.

Ja, det hadde vært fint.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Med et mer tilpasset tilbud i nærheten virker det rart å velge nærskolen for et så inadvent, lavtfungerende (feil ord?) barn, synes jeg.

Det er ikke akkurat sånn at alle foreldre bare kan velge altså - det er kapasitetsproblemer så det holder på Haug.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Det er ikke akkurat sånn at alle foreldre bare kan velge altså - det er kapasitetsproblemer så det holder på Haug.

Haug er sprengt, ja. Elevmassen er i forandring der. Nå må man ha diagnosen psykisk utviklingshemming for å komme inn. Hadde sønnen min startet skolen nå, hadde han nok kun måttet forholde seg til nærskolen.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Haug er sprengt, ja. Elevmassen er i forandring der. Nå må man ha diagnosen psykisk utviklingshemming for å komme inn. Hadde sønnen min startet skolen nå, hadde han nok kun måttet forholde seg til nærskolen.

Har hatt flere elever som gjerne ville gå på Haug og hvor foreldre har vært fortvilet fordi det ikke er bra for eleven å gå på nærskolen når den nærmer seg tenårene. Når det er sagt, har jeg bare positive ting å si om elevene vi har hatt med Asberger og autisme - de klarer vi fint å tilrettelegge for heldigvis. Men det finnes jo mer utfordrende diagnoser som vi ikke klarer å få det så godt til med.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men da er de jo ihvertfall tre barn. På denne skolen var det ETT slikt barn, som trengte SFO etter 4. klasse. Var spes ped syk, så ble en ufaglært ringevikar satt inn isteden. Og man hadde spesialavdeling og spesialskole 20 min unna.

Men for all del, fint at foreldre kan velge.

Ja, de er flere. En rask opptelling i hodet mitt sier meg at det er nå 5 barn i 1-4 klasse som også bruker avlastningsboligen. Og da er det jo de "tygste" brukerne, det er jo fortsatt en ganske god håndfull barn som også har spesielle behov av større eller mindre grad.

Og nå gikk det opp for meg at alle 5 er gutter. Og jeg ble sittende og tenkte etter, og det er faktisk mest gutter, jevnt over. Hm.