Hører dere på Serial? Og er egentlig konseptet greit?

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det med hvordan Adnan og Don reagerte på å bli oppringt av politiet den dagen Hae forsvant snakket jeg og mannen om i går. Jeg syntes ikke det var så merkelig som programlederen tydelig syntes at Adnan ikke straks hoppet over på å tenke etter hvor han hadde vært og om han hadde alibi - hvis man antar at han er uskyldig, så var jo dette bare et spørsmål han følte at ikke hadde noe med ham å gjøre i det hele tatt. Hadde han vært litt eldre og mer erfaren, som Don, hadde han kanskje tenkt i andre baner, men jeg synes ikke det er så rart, det Adnan sier om at det aldri falt ham inn som en mulighet at Hae kunne ha vært utsatt for noe kriminelt. Og når den tanken ikke engang var i hodet hans, hvorfor skulle han tenke at han selv kunne være en mistenkt?

Ja, jeg forstår godt at en 17-åring ikke tenker i banen «Oh shit, jeg er ekskjæresten, jeg er først på mistenkt-lista», men samtidig er 17-åringer tilbøyelige til fort å kjenne på det dramatiske og sensasjonelle i at noen er savnet. Så jeg synes ikke det er så rart at han ikke var opptatt av å gå gjennom dagen sin for å skaffe seg alibi, men snarere «Hva var det siste jeg sa til henne?» og sånt noe. Poenget mitt er at Adnan hevder hardnakket at det var en vanlig dag, og derfor husker han ikke noe av den, men det å få en telefon fra politiet om at ekskjæresten er borte diskvalifiserer vanligheten i dagen, etter min mening.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg mot slutten var det lange brevet fra Adnan der han skrev om hvor fryktelig han syntes det var å bli sett på som en manipulator i stedet for en genuin person. At han hadde vært veldig nøye med å være nøytral og bare presentere fakta overfor journalisten, for at ingen skulle kunne si at han prøvde å sjarmere/manipulere henne og innynde seg hos henne, og at dette hadde vært virkelig ubehagelig for ham når han f.eks. visste at hun hadde det vanskelig, men ikke kunne si noe vennlig og medlidende til henne om det. Igjen, hvis han faktisk er uskyldig: det må være veldig vondt for en genuint hyggelig og empatisk person å ikke kunen gi uttrykk for alminnelig vennskap i redsel for å bli sett som manipulerende, og samtidig vite at det å ikke si noe hyggelig ville gi inntrykk av at han var usympatisk og følelseskald. Skikkelig damned if you do, damned if you don't. Og så må han jo også ha vært fullstendig klar over at det å skrive dette brevet ville kunne oppfattes som en manipulerende ting å gjøre.

Ja, dette må ha vært dritkjipt. Og det er jo så mye som tyder på at Adnan er en ålreit fyr.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Poenget mitt er at Adnan hevder hardnakket at det var en vanlig dag, og derfor husker han ikke noe av den, men det å få en telefon fra politiet om at ekskjæresten er borte diskvalifiserer vanligheten i dagen, etter min mening.

Klart, jeg også synes det. Men han var jo også åpenbart totalt stein da han fikk telefonen, og ble kanskje mest stresset over dette, og redd for at politiet ville snakke med ham akkurat nå, når han ikke var i stand til det. Så det er ikke så rart som det hørtes ut i utgangspunktet at tanken på Hae (som han mest tenkte om at "oh shit, nå blir moren hennes sint på henne!") forsvant litt i bakgrunnen.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Klart, jeg også synes det. Men han var jo også åpenbart totalt stein da han fikk telefonen, og ble kanskje mest stresset over dette, og redd for at politiet ville snakke med ham akkurat nå, når han ikke var i stand til det. Så det er ikke så rart som det hørtes ut i utgangspunktet at tanken på Hae (som han mest tenkte om at "oh shit, nå blir moren hennes sint på henne!") forsvant litt i bakgrunnen.

Joa. Sant nok. Men etter hvert som situasjonen sank inn over ham, da, de neste dagene? Da hadde han jo fortsatt muligheten til å rekonstruere dagen i sinnet, og på den måten sementere hukommelsen i større grad. På den annen side er det definitivt noe troverdig over å si «sorry, jeg husker virkelig ikke» når det er så ødeleggende for deg. (Og sånn går no dagan. )