Å møte skandinaver på tur - er det så ille?

[Lavender]

Mye fordomsfullt utsagn, kanskje fra charterens spede begynnelse.

Det handler nok like mye om hvor og hvordan man reiser. Kanskje et uttrykk for at det er kjedelig å feriere på steder som er veldig tilpasset nordmenn og ikke har landets særpreg. Som oversatte menyer, tilpasset mat og drikke. Og ikke minst servitører som både snakker og har vært og besøkt norske venner.
Det er ikke sjarmerende for alle.

Vi liker oss utenfor turiststrømmen i Italia. Der det snakkes, skrives og leves italiensk. En familiefar fra Bergen beklaget seg over alle nordmennene på Sardinia. De hadde kjøpt fly og hotell selv, men litt googling ville avslørt at hotellet de valgte brukes av Star Tour.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Det handler nok like mye om hvor og hvordan man reiser. Kanskje et uttrykk for at det er kjedelig å feriere på steder som er veldig tilpasset nordmenn og ikke har landets særpreg. Som oversatte menyer, tilpasset mat og drikke. Og ikke minst servitører som både snakker og har vært og besøkt norske venner.
Det er ikke sjarmerende for alle.

Dette!

Det gjør ingenting å treffe nordmenn, men jeg løper ikke bort og prater med dem heller og leter ikke bevisst opp steder der jeg kan være sikker på å treffe mange norske. Jeg reiser jo ikke på utenlandsferie for å treffe fremmede nordmenn.

[Elisabet]

Svigers elsker å reise til de stedene som er veldig turistifisert av nordmenn vinterstid. De kan ikke et ord engelsk, men klarer seg veldig fint alene på Gran Canaria allikevel.

Jeg foretrekker ikke et hotell i fellesferien fullt av nordmenn, men heller ikke spanjoler. I fjor sommer holdt jeg på å bli gal av spanjoler på ferie. De er veldig høylytte og mye verre en nordmenn kan jeg love når det blir på et leilighetshotell med balkonger tett i tett.

Og hotell fult av russere skyr jeg. I alle fall all inklusiv hoteller. Vi har fått mer og mer sansen for mindre steder uten fullt av nordmenn, for jeg hater kampen om solsengene. I fjor sommer hadde vi det helt perfekt på en gård på landet på Mallorca med eget basseng, og de som skulle bo i den andre leiligheten på gården dukket ikke opp, så vi hadde hele herligeheten for oss selv. Bare et hyggelig spansk gammelt ektepar som bodde i ene etasjen på gården, men som holdt seg langt unna der gjestene deres oppholdt seg. De holdt seg liksom på sin side. Men vi snakket stadig med dem innimellom, men vi kan veldig lite spansk, så jeg fikk øvd godt på det lille jeg kunne. Men man kommer langt med litt tegnspråk og armbevegelser også og noen småord på spansk. Og sjarmen med å være i en liten by og ikke oppdage en eneste annen nordmann var også en litt aha opplevelse siden vi var på Mallorca. Vi klarte ikke å finne en resturant engang hvor de snakket engelsk i den lille byen Felanix tror jeg den het som var nærmeste byen der vi bodde 4 km unna gården.

Jeg unngår jo ikke nordmenn på ferie, og sier hyggelig hei om det er noen som sier hei først. Men er ikke akkurat den som oppsøker kontakt med andre nordmenn.