Du som ikke er feminist - hvorfor ikke?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Jeg var i en setting der jeg ble spurt direkte om jeg var feminist. Jeg må innrømme at jeg svarte nølende - fordi jeg var usikker på om den som spurte meg hadde vrangbriller på eller var lydhør for at min versjon av feministbegrepet ikke var Ottar sitt..

I sånne situasjoner bekrefter jeg hvertfall at jeg er feminist.

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Men til dere som definerer dere selv som feminister da - når er det egentlig dere definerer dere som det? Høylydt hver dag rundt lunsjbordet? Til medpassasjeren på trikken om morgenen? Jeg lurer virkelig, for jeg er sjelden i diskusjoner hvor det passer å skyte inn "jeg er forresten feminist/ateist/bilist osv", så dette er faktisk også for meg en av de veldig få anledningene hvor jeg har aktivt sagt at jeg ikke definerer meg selv som feminist.

Å definere seg selv som feminist er vel ikke anderledes enn å definere seg selv som ateist, anti-rasist, Venstre-velger eller kristen? Det er jo ikke noe man går rundt og sier at man er, helt ute av kontekst. Men i diskusjoner som denne så bekrefter jeg selvfølgelig at jeg er feminist. På spørsmål om det så bekrefter jeg at jeg er det. I en eventuell kronikk om temaet så gjør jeg det.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

I sånne situasjoner bekrefter jeg hvertfall at jeg er feminist.
Men i diskusjoner som denne så bekrefter jeg selvfølgelig at jeg er feminist. På spørsmål om det så bekrefter jeg at jeg er det. I en eventuell kronikk om temaet så gjør jeg det.

Ja, jeg gjør det nå. Men at jeg nølte fikk meg til å tenke en del.

Etter at jeg leste et intervju med Caroline Berg Eriksen, der hun sa noe slikt som at "feminist" føltes som et ekstremt begrep fordi kvinnene i dagens Norge er "veldig sterke og ikke trengte mer drahjelp", ble jeg forøvrig mer sikker i min sak på at jeg er feminist, og at jeg vil kalle meg feminist.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Ja, jeg gjør det nå. Men at jeg nølte fikk meg til å tenke en del.

Etter at jeg leste et intervju med Caroline Berg Eriksen, der hun sa noe slikt som at "feminist" føltes som et ekstremt begrep fordi kvinnene i dagens Norge er "veldig sterke og ikke trengte mer drahjelp", ble jeg forøvrig mer sikker i min sak på at jeg er feminist, og at jeg vil kalle meg feminist.

Ja det er sånt som også gjør meg mer sikker, men om jeg leser denne tråden rett så mener mange at hun også bør kalle seg feminst hvis hun bare synes at likeverd og likestilling er et mål. Jeg tror faktisk hun gjør det selv om hun i mine øyne representerer virkemidler som virker fullstendig motsatt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

I sånne situasjoner bekrefter jeg hvertfall at jeg er feminist.


Å definere seg selv som feminist er vel ikke anderledes enn å definere seg selv som ateist, anti-rasist, Venstre-velger eller kristen? Det er jo ikke noe man går rundt og sier at man er, helt ute av kontekst. Men i diskusjoner som denne så bekrefter jeg selvfølgelig at jeg er feminist. På spørsmål om det så bekrefter jeg at jeg er det. I en eventuell kronikk om temaet så gjør jeg det.

Ja, jeg blir litt forvirret over båssettingsskrekken. Vi kaller oss alle en lang rekke ting og det er helt nødvendig for en felles virkelighetsopplevelse.

De negative konnotasjonenw til ordet feminist provoserer meg og jeg ser på det som min plikt å bidra til å normalisere det med å bruke det og hverdagsliggjøre det. Ta tilbake ordet. Det er fremdeles ikke full likestilling og ordet er viktig. Å være feminist er viktig.