Er det hardt å være hjemmeværende?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg ble ikke utslitt av det, men opplevde vel studier og jobb som veldig kjærkomne avbrekk. Jeg tror det kanskje er det som er greia. Å få input på flere områder. Blir det for ensidig, blir man lettere sliten. Tror jeg.

Men tror du ikke at mye på akkurat dette området blir hva man gjør det til? Pluss at det har en del å si når det gjelder hvilken holdning man har til det å være hjemme?

[cora]

Jeg var hjemmeværende med tre små barn fra september til juni, og det syns jeg var ganske slitsomt. Barna var 8 mnd, 2 år og 3,5 år da vi flyttet, og siden vi ikke fikk barnehageplass, ble jeg hjemme med dem. Det var vanskelig å komme seg noen steder siden de to yngste sov til forskjellige tider om dagen, og det var mye styr med bleieskift,mating og gulping, for ikke å snakke om alle gangene mellombror, som slet med dårlig språk, tydde til slåing som konfliktløsningsmetode. Jeg opplevde det som en ganske hektisk periode.

Storesøster kjedet seg og var ganske rastløs, så det var en krevende periode. Å begynne på jobb igjen etter det året var utrolig deilig. (Jobbet på ungdomsskole). Det beste med å begynne på jobb igjen var å kunne drikke kaffen min i fred, og vite at jeg faktisk kunne ha en pause uten at noen ropte på meg.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men tror du ikke at mye på akkurat dette området blir hva man gjør det til? Pluss at det har en del å si når det gjelder hvilken holdning man har til det å være hjemme?

Kanskje.

Jeg var i alle fall obs på at det ikke var "helg hele uka", men hadde et slags opplegg på hverdagene med barna. I tillegg var det jo mitt ansvar å sørge for annen input, så jeg studerte litt og/eller hadde en deltidsjobb ved siden av.