Å være vegetarianer er vanskelig …

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Ok:
Nå skal Appelsin komme på besøk. Hun er akkurat like teit og kresen som fireåringen, som nekter å blande sausen med pastaskruene. Men, men, jeg er et anstendig menneske som likevel, på tross av dette, skal ta imot henne med mine beste kokkekunster, for ingen skal kunne si at jeg ikke er fleksibel og flink.

Flaks for dere at jeg allerede har følt det sånn i mange år, det har bare blitt satt ord på opp og ned i mente i løpet av denne tråden. Og hvis ingen ser det selv, så er det naturligvis fordi dere er fornuftige og lure, og jeg er den sære og atypiske.

Jeg tror de fleste tilrettelegger fordi de ønsker at noen skal komme på middag.

Ellers så skjønner jeg ikke skrekken for å være sær. Virkelig ikke. De aller fleste spennende mennesker har særheter. Og man står stødigere om man innser sin egne særheter istedet for å bli sur når andre påpeker dem.

Du er helt klart mer sær enn meg i matveien. So what? Er det et krav at den som lager mat ska synes det er kult? Uansett, jeg er hundre ganger mer sær enn deg på andre ting. Om man innrømmer sine særheter og ikke gjør dem til store problem, så er det ikke noe negativt i det.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror de fleste tilrettelegger fordi de ønsker at noen skal komme på middag.

Ellers så skjønner jeg ikke skrekken for å være sær. Virkelig ikke. De aller fleste spennende mennesker har særheter. Og man står stødigere om man innser sin egne særheter istedet for å bli sur når andre påpeker dem.

Du er helt klart mer sær enn meg i matveien. So what? Er det et krav at den som lager mat ska synes det er kult? Uansett, jeg er hundre ganger mer sær enn deg på andre ting. Om man innrømmer sine særheter og ikke gjør dem til store problem, så er det ikke noe negativt i det.

Jeg vil ikke si at jeg er redd for å være sær, for det har jeg alltid vært på ulike måter (vokste opp på et sneversynt sted, så det skulle ikke så mye til ). Men jeg innrømmer gjerne at jeg er redd for å bli sett ned på, basert på noe jeg selv mener at ikke er et så veldig ekstremt eller tullete valg (selv om jeg så langt ikke vet om noen som har samme grunn som meg til å ikke spise kjøtt).

Og altså: Selv om jeg ikke opplever mitt valg som et problem i seg selv, så synes jeg det er vanskelig å måtte snakke om valget mitt når jeg egentlig bare vil spise og ha det hyggelig.
Jeg var på arbeidsreise i forrige uke og det endte med at jeg følte meg beglodd og nedbrutt, det er vel sikkert derfor jeg ikke klarte å la denne tråden ligge, som jeg hadde tenkt.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg var på arbeidsreise i forrige uke og det endte med at jeg følte meg beglodd og nedbrutt, det er vel sikkert derfor jeg ikke klarte å la denne tråden ligge, som jeg hadde tenkt.

Det jeg ikke forstår, er hvorfor du lar det påvirke deg. Du står da støtt i ditt matvalg, gjør du ikke? Jeg har blitt beglodd omtrent hele mitt liv. Om det ikke er på grunn av særegne matvaner, så har det vært andre grunner. Folk glor! Sånn er det bare. Det betyr ikke noe. Du endres ikke av at andre glor eller av at de er uforskammet (slik Trulte beskrev).

Mitt råd til deg: Gi mer blaffen! Mennesker som glor og som syns du er rar fordi du spiser annerledes enn dem, de er virkelig ikke verd din bekymring. Folk det er verd å bry seg om tar deg for den du er, helt uavhengig av hva du spiser.