Asylbarna

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av elg, her.

Det er utrolig vanskelig dette. Dessverre er ikke mennesker bare gode. Det som er synd er at det er så utrolig vanskelig å skille de gode fra de som ikke er gode. Lager man løsninger med tanke på at alle er gode så vil de bli misbrukt. Lager man løsninger med tanke på de som misbruker løsningene så vil man ramme de gode.

Håper noen klarer å finne løsningen som tar hensyn til at folks motiver er ulike.

Folk som gjør omtrent hva som helst for å skaffe seg og sine barn en noenlunde fremtid, en fremtid i et trygt land, med demokrati, menneskerettigheter, mulighet til utdanning og mulighet til jobb, er ikke dårlige mennesker, per definisjon. Men det er klart at løgner, trenering, å dytte barn foran kamera med til dels innøvde fraser om hva de er redde for i hjemlandet, barrikadering av dører og å la være å være hjemme på dagtid når de vet at hjemsendelse er nært forestående - det gjør hele prosessen ekstremt mye mer komplisert og vanskelig. Og garantert mer traumatisk for barna. Men det er like fullt helt forståelig at de gjør det slik, alternativene satt opp mot hverandre.


Og det er ikke bare lang saksbehandlingstid som har gjort at det har tatt så lang tid. Det er ingen grunn til at saksbehandling skal ta ti år. Like mye er det at de samme politikerne som står bak å lage nåløyet trangt samtidig ikke har villet tatt den politiske belastningen ved å faktisk utvise de det er bestemt skal utvises. Slik har også folk blitt gitt falskt håp, og mange angrer nå på at de ikke valgte frivillig retur, men de satt altså i stedet og håpet på et amnesti eller at tiden skulle jobbe for dem.


Jeg leste en sak for en tid tilbake, jeg tror det var i BT, der journalisten fulgte en utsendelse. Det var politi og det var tragisk og fælt og triste barn. Men de forklarte prosessen og valgene de tok ganske godt. De valgte tidspunkt omhyggelig for å balansere behovet for å treffe alle på en gang (slik at ikke noen stikker av, helt reell risiko), de hadde med fagfolk for å ivareta barna, de fikk tid til å samle seg og ble respektfullt og omsorgsfullt behandlet. Mor i familien ble spurt av journalisten om hun angret på noe, og hun sa bare en ting: At de ikke hadde valgt frivillige retur. De hadde håpet at det skulle løse seg, og sagt nei. Med pengene fra en frivillig retur kunne de hatt et helt ok utgangspunkt, mente hun.