Er du flink til å ta ansvar i forhold til barnas aktiviteter?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Til sammen har vi bidratt med vårt i både barnehage og på skolen - men noen "ildsjeler" er vi ikke, og kommer heller ikke til å bli. Vi bruker mye tid på jobb begge to, og bruker ilden vår der og ellers hjemme med barna.

Jeg synes det er viktig å huske at mange foreldre som bidrar med å være trenere og ellers hjelpe til med fritidsaktiviteter har stort utbytte av dette selv. Jeg som jobber med barn/unge vet hvor givende akkurat det er, og om jeg ikke hadde fylt hele arbeidsdagen min med sånt, kan jeg lett se for meg at jeg hadde hatt stort personlig utbytta av å være speiderleder eller trener (om jeg bare hadde vært god i en lagsport ) eller noe sånt.

Så jeg synes slett ikke at de som stiller opp ofrer seg og at de som ikke kan, burde skamme seg (ikke at noen har segt det i denne tråden, altså, men det er endel som tenker på den måten). Vi bidrar med vårt på ulike områder her i livet.

Jeg synes ikke å skamme seg er særlig fruktbart, men at mange kan tenke en gang til igjennom om de kan bidra i forhold til hva ungene driver på med: absolutt. Kjøre, bake, skrive, tenke, heie.... Hvis alle gjør litt, blir det mindre på hver.

Jeg gidder ikke bruke en hel masse energi på å irritere meg over folk som ikke bidrar eller løfter en finger i ulike sammenhenger, dem om det. Etterhver så vet man jo hvem man kan spørre. Om det er slik at overskuddet er lavt av en eller annen grunn, så er jo det forståelig og ikke noe noen har noe med, men jeg synes det er pussig at vi er så ulikt skrudd sammen at man ikke har kapasitet til å slenge sammen en sjokoladekake eller stille på kioskdugnad - EVER. Mulig det handler om frivillig innsats på andre arenaer som tar tid og krefter. Jeg håper jo egentlig det.

Det er ikke alle verv jeg har eller tar som "gir meg" meg all verdens, men jeg gjør det fordi jeg tenker at samfunnet er lagt opp til at det å ha barn også fordrer deltagelse fra foreldrene på ulike arenaer (faktisk), og jeg tenker også at barna mine har godt av å se at jeg engasjerer meg i FAU og forballdugnad. Sånt går også i arv.

Jeg er utrolig takknemlig for all innsatsen som legges ned rundt om.