Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er litt på siden dette, men studiee har vist at de som flytter tidlig inn i boliger som er tilrettelagt for eldre, de faller fortere i funksjon. Det er faktisk bra for en, til en viss grad i det minste, å bo i et hus hvor man må gå i trapper, jobbe i hagen etc.

Interessant. Og i tråd med slik jeg har tenkt. Dette med å komme seg i en lettestelt leilighet når man runder 60 har jeg aldri skjønt. Ay man vil ha noe nytt, mindre, bo et annet sted og sånn, skjønner jeg selvfølgelig godt. Men lettstelt? Hvor skrøpelig er man, liksom? Og dette med at vedlikehold av hus og hage er utrolig sunt, det ser vi i vår nære familie. Og på naboene våre - som flyttet fra enebolig etter fylte 90, og det var kun pga av konas alvorlige sykdom.

Jeg ser lett for meg at jeg vil bo her resten av livet. Men jeg ser også lett for meg at jeg kan endre mening. Det er i det hele tatt meningsløst for meg å legge planer for resten av livet. Men at jeg skal inn i noe "lettstelt", det måtte i tilfelle bli fordi det var tvingende nødvendig.

[Hyacinth]

Kommer jo an på hva man mener med lettstelt. Jeg trenger på ingen måte ha alt på ett plan og et hus som er lett å støvsuge, men noen mennesker liker ikke å male hus selv om de er 25 år engang. Vi har brukt de fire siste somrene på å male huset vårt, og vi mangler enda noen vegger. Jeg hater det. Ok, så har vi bygget terrasse i mellomtiden, men likevel. Vi orket ikke engang å vaske huset før vi begynte å male. :sjuskete: Vi sitter på ingen måte på rævva likevel. Tipper jeg løper opp og ned trappene hjemme tjue ganger oftere enn de fleste uansett. Men utvendig vedlikehold av hus?

[Pebbles]

...nå mener jeg selvfølgelig ikke at det er noe galt å ønske seg noe lettstelt, for all del. Om man vil bruke tid og krefter på annet enn hus og hage, er ikke det til å undres over. Det jeg mener, er at det ligger noe begrensende i å automatisk tenke at man ikke klarer med hus og hage når man blir pensjonist. Tverti mot kan det være nettopp da man har både glede og nytte av å bruke tid på vedlikehold og kreativitet på egen eiendom.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

...nå mener jeg selvfølgelig ikke at det er noe galt å ønske seg noe lettstelt, for all del. Om man vil bruke tid og krefter på annet enn hus og hage, er ikke det til å undres over. Det jeg mener, er at det ligger noe begrensende i å automatisk tenke at man ikke klarer med hus og hage når man blir pensjonist. Tverti mot kan det være nettopp da man har både glede og nytte av å bruke tid på vedlikehodl og kreativitet på egen eiendom.

Det er jeg enig i. Jeg ser for meg å ha mer krefter til denslags når barna er voksne enn nå, hvor alle andre krav spiser meg opp.

[Serafin]

Jeg kan strengt tatt bo her til jeg må bæres ut, død. Jeg har alt i 1 etg, men vaskerom etc i kjelleren, og den trappa kommer jeg meg ikke ned hvis jeg blir skrøpelig.

Men jeg tror at når ungene har flyttet ut, vil jeg ha noe mindre, enda nærmere sentrum. Men kjenner jeg meg selv blir jeg nok boende her i mange, mange år enda. Kommer iallefall ikke til å flytte så lenge ungene bor hjemme.

Mamma og pappa solgte barndomshjemmet vårt da jeg var rundt 20. De har flyttet innad i tre leiligheter, bygd ut og bygd inn de siste 15 årene, og nå har de en leilighet med 2 soverom. Og det funker greit, vi bor alle sammen i 15 minutters radius. De har også hytta hvor de er fra april til oktober, og den er bare 10 minutter fra hvor jeg bor nå, rundt 1 time og gå. Og huset i Spania, der er det også 3 soverom, og vi har greid å være mamma og pappa + meg og ungene + broren min og kona der i 14 dager, og det går veldig fint det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Interessant. Og i tråd med slik jeg har tenkt. Dette med å komme seg i en lettestelt leilighet når man runder 60 har jeg aldri skjønt. Ay man vil ha noe nytt, mindre, bo et annet sted og sånn, skjønner jeg selvfølgelig godt. Men lettstelt? Hvor skrøpelig er man, liksom? .

Jeg antar at man tenker at man ikke vil flytte flere ganger, og derfor flytter til et sted man også kan klare å vedlikeholde når man er 80.
Men jeg syntes også Esme sitt innspill var interessant, og har grublet litt på det i ettermiddag. Kan det være slik at de som i utgangspunktet ikke er så aktive, har lett for å velge "lettstelt", mens de som har mye for seg hele tiden, ikke synes det gjør så mye å bli boende et sted som krever litt? Svigers har gått for "lettstelt" nå, men de har i grunn alltid, iallfall i de snart 20 årene jeg har kjent dem, vært av den forsiktige typen som liker seg best inne i stua. Mine foreldre er rundt 70, men har ingen planer om å selge et hus som langt fra er lettstelt. De er aktive begge to, og har alltid likt å styre med busker, mat, hus, maling og det som er, og har sjelden tid til å sitte så lenge i stua.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg antar at man tenker at man ikke vil flytte flere ganger, og derfor flytter til et sted man også kan klare å vedlikeholde når man er 80.
Men jeg syntes også Esme sitt innspill var interessant, og har grublet litt på det i ettermiddag. Kan det være slik at de som i utgangspunktet ikke er så aktive, har lett for å velge "lettstelt", mens de som har mye for seg hele tiden, ikke synes det gjør så mye å bli boende et sted som krever litt? Svigers har gått for "lettstelt" nå, men de har i grunn alltid, iallfall i de snart 20 årene jeg har kjent dem, vært av den forsiktige typen som liker seg best inne i stua. Mine foreldre er rundt 70, men har ingen planer om å selge et hus som langt fra er lettstelt. De er aktive begge to, og har alltid likt å styre med busker, mat, hus, maling og det som er, og har sjelden tid til å sitte så lenge i stua.

Det KAN jo hende, men mine foreldre flyttet fra enebolig og hage lenge før de var 60. Ikke fordi de er makelig anlagt, men fordi de reiser så mye at de ikke vil ha forpliktelsene. De er på hytta (med hage), hos oss, på lange ferier, på helgeturer.

Og det er sånn jeg ser for meg pensjonsalderen også; vinteren på reise, sommeren på Øen, med barnebarn og alene. Da har jeg ikke noe behov for å plukke epler og russetamponger fra egen hage i tillegg.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg skal bo i huset mitt til minsta er ferdig med vgs. Det er ni år til.

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Med 4 barn vil det nok bli litt barnebarn, kanskje
Og jeg ser jo nå, med mine foreldre, at det er genialt å ha god plass når barnebarn er på besøk. Men. Jeg orker ikke bo i en svær enebolig med hage bare av den grunn uansett. Men det går jo fint med en bolig med 3 soverom eller noe, der man har litt gjesteplass.

[Carpe Diem]

Nei, her blir jeg til jentene er voksne. Da blir det mest sannsynlig leilighet i byen sammen med min kjære. Vi kjøper da selvfølgelig stort nok til å ha barn og barnebarn på besøk og jeg må ha stor terasse.

[Hyacinth]

Noterer meg at mange, meg selv inkludert, ønsker seg stor terrasse i en evt leilighet. Men jeg har sett meg litt om, både rundt forbi i byen og på finn, og det finnes jaggu ikke mange leiligheter med store terrasser! Ihvertfall ikke etter min definisjon av stor.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Noterer meg at mange, meg selv inkludert, ønsker seg stor terrasse i en evt leilighet. Men jeg har sett meg litt om, både rundt forbi i byen og på finn, og det finnes jaggu ikke mange leiligheter med store terrasser! Ihvertfall ikke etter min definisjon av stor.

Nei kanskje ikke så sentrumsnært som jeg vil bo. Men mor hadde 7. Det var nesten for stort.

[Polyanna]

Hyacinth: Du leter i feil by.

[Polyanna]

Inagh: men det handler nesten like mye om standard og geografi som hus vs leilighet. En av grunnene til at foreldrene mine nok kan bo lenge i huset sitt er nok at det er et godt vedlikeholdt hus (de har gjort ting etter hvert hele tiden) og veldig sentralt (til bygd å være) (samtidig som det ligger i skogkanten).