Hvordan har du det EGENTLIG på 17. mai?

[Anda]

Jeg gleder meg over at Knøtto gleder seg voldsom til 17. mai. Jeg fryder meg rett og slett over evnen hennes til å forvente noe positivt, snakke om det og planlegge det.

Jeg misliker å stå opp tidlig for å rekke å skuffe korbarn til flaggheising på skolen kl grytidlig i regn og blåst, men liker at jeg blir tårevåt rørt over å se på og høre de blide, flott barna synge sanger mens jeg tenker over hvor vanvittig priviligerte vi er som kan feire nasjonaldagen på denne måten - og som er født i og har det godt i et demokrati.

Jeg misliker intenst at skolen vår går i bytoget i Oslo hvert år. Jeg tett på hater folkemengder og kaos og mer folkemengder. Nå har vi lært hva som fungerer, og koser oss med kaffe på en bortgjemt kafe med andre foreldre, mens vi kommer oss frem til toget omtrent når vår skole kommer, så vi får vinket til barna våre og får vist at vi har sett dem.

Jeg ler og fryder meg over Knøttos iver i å fortelle at Kongen tok av hatten bare for dem.

Jeg koser meg og gleder meg over to vennepar som vi de siste årene har samlet til mat og godt drikke etter lekene på skolen; det er åtte barn som går godt sammen, og seks voksne som har det utrolig hyggelig. Jeg er glad for at vi dro i gang, og håper det blir en varig tradisjon.

Jeg synes lekene på vår skole er helt utrolig kjedelig, bare køståing og barna våre er ikke opptatt av det i det hele tatt. Vi har et år igjen i dugnadsgjengen der, og etter det får barna velge selv om vi skal opp. De gjør nemlig gjerne alt annet der enn å være med på lekene, men er glade over å få 17. maipenger til fri disposisjon.

Alt i alt har 17. mai vokst på meg som forelder, og jeg synes vi som familie har kommet godt ut av det etter noen års prøving.