Irriterende passivitet i språket, uttrykk for ansvarsfraskrivelse eller bare en trend

[Gaia]

Jeg bruker det stort sett i tilfeller der jeg er ambivalent/negativ til det jeg beskriver. Typ: "der gikk jeg visst på en lyktestolpe".

I de tilfeller der noen bruker det for å beskrive noe positivt, så oppfatter jeg det enten er en form for kokettering ("der fikk jeg visst jobben jeg har søkt på, i konkurranse med 200 andre søkere") eller at man ikke ønsker å fremstå som skrytete, samtidig som man har lyst til å fortelle noe man syns er dritkult, men som andre kan oppfatte som litt klysete ("der kom visst Teslaen vi bestilte for ni måneder siden").

Hadde jeg brått kjøpt et hus/byttet jobb/fått meg hund, uten at det var planlagt, og endringen omtrent skjedde over natten, så ville jeg glatt kunne ha brukt passiven: "Oi, der kjøpte vi visst et hus, uten at vi egentlig hadde tenkt å flytte.", "Heh, jeg skal visst begynne i ny jobb om to dager; headhuntet i går, jobben sa ja til å slippe meg med en gang." eller "Plutselig ble vi visst fem i familien. I går møtte vi Fido helt tilfeldig, nå har han flyttet inn". Selv om valget er aktivt og resultatet positivt, så kan man jo samtidig føle seg litt overrumplet av livet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

I de tilfeller der noen bruker det for å beskrive noe positivt, så oppfatter jeg det enten er en form for kokettering ("der fikk jeg visst jobben jeg har søkt på, i konkurranse med 200 andre søkere") eller at man ikke ønsker å fremstå som skrytete, samtidig som man har lyst til å fortelle noe man syns er dritkult, men som andre kan oppfatte som litt klysete ("der kom visst Teslaen vi bestilte for ni måneder siden").

Det er slik jeg også oppfatter det. Kokettering, eller skrytete, på en påtatt ikkeskrytete måte.

Men ansvarsfraskrivelsen i formuleringene er på grensa til komiske i enkelte tilfeller ja, mye brukt av kriminelle, eller kjendiser som gjør noe de ikke burde ha gjort. Når man beskriver en hendelse som man selv har vært involvert i som "situasjonen ble opphetet, og det kom til litt knuffing", eller "kvelden gikk, stemningen var god, og etterhvert ble vi ganske fulle". Høres ut som om man ikke har gjort noe aktivt i det hele tatt, man har ikke drukket for mye, man har bare blitt full. For det blir man jo, helt av seg selv, hvis man bare sitter på en fest og det blir sent nok. Knuffingen bare oppstod, ut av den opphetede situasjonen, man kunne ikke hjelpe for det.