Hvordan uttales navnet Ellisiv?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er jo ikke akkurat en ekspert på området, men generelt FØLER jeg at folk må akseptere at andre dialekter bruker sitt naturlige tonem også på sitt navn, mens man bør etterstrebe å benytte navneeiers trykk. I hvert fall der det finnes etablerte navnevarianter (Helen/Helen, August/August). Som bergenser har jeg helt forskjellig tonem på veldig mange ord, sammenlignet med østlendinger og gudforby trøndere, så min uttale av Elin er f.eks. heller ikke som E-dur, men mer som slalåm (på bergensk).

Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.

Jeg sier som sant er til mine elever, at jeg gjør så godt jeg kan, men av og til blir det ikke helt perfekt. Ikke bare er jeg vestlending, men jeg skarrer også. Erlend og Maren f.eks., det er veldig vanskelig for meg å si det sånn som navne-eierne sier det i byen jeg bor i, men jeg prøver i alle fall. Og det syns jeg man skal gjøre, prøve altså. Navn er viktig, og det blir helt fjernt for meg hvis mannen min skal insistere på å si TrOn(d) til min barndomsvenn TrÅn(d). Mannen min har en kompis som heter Snorre, og jeg vil jo helst si det med en å-lyd i min dialekt - men det gjør jeg selvsagt ikke når han ikke gjør det selv. Alminnelig høflighet syns jeg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg sier som sant er til mine elever, at jeg gjør så godt jeg kan, men av og til blir det ikke helt perfekt. Ikke bare er jeg vestlending, men jeg skarrer også. Erlend og Maren f.eks., det er veldig vanskelig for meg å si det sånn som navne-eierne sier det i byen jeg bor i, men jeg prøver i alle fall. Og det syns jeg man skal gjøre, prøve altså. Navn er viktig, og det blir helt fjernt for meg hvis mannen min skal insistere på å si TrOn(d) til min barndomsvenn TrÅn(d). Mannen min har en kompis som heter Snorre, og jeg vil jo helst si det med en å-lyd i min dialekt - men det gjør jeg selvsagt ikke når han ikke gjør det selv. Alminnelig høflighet syns jeg.

Høh? Mener du at du prøver å si Maarn til Oslo-Maren? Jeg sier Trånn til Oslo-Trond og Maren til Oslo-Maren. Jeg skifter ikke dialekt. Jeg sier ikke Annesj til Anders. Men jeg sier Aksel med både tonem 1 og 2, alt etter hva Aksel selv sier han heter.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Høh? Mener du at du prøver å si Maarn til Oslo-Maren? Jeg sier Trånn til Oslo-Trond og Maren til Oslo-Maren. Jeg skifter ikke dialekt. Jeg sier ikke Annesj til Anders. Men jeg sier Aksel med både tonem 1 og 2, alt etter hva Aksel selv sier han heter.

Ja, jeg prøver å si elevenes navn, og andres, slik de sier det selv. Innenfor rimelighetens grenser. Jeg skarrer f.eks. uansett. Jeg sier derfor Anners i stedet for Anders f.eks., men ikke "Annesj" - for det blir bare rart når jeg sier det. Og jeg sier Maarn i stedet for Maren.

Jeg har selv et navn som skrives med -O-, og som jeg uttaler -Å-. Jeg kan virkelig ikke fordra når noen bruker o-lyd i navnet mitt, uansett hvor i landet de måtte komme fra. Jeg responderer ikke på det en gang, med mindre det er folk som ikke kjenner meg og derfor sier navnet mitt for første gang.

[Hyacinth]

Jeg synes det er milevis forskjell på å drive med for eksempel patalisering eller å bruke retrofleks i ord hvis det ikke ligger i ens egen dialekt, det samme med skarre-r. Men i alle landets dialekter finnes det to ulike tonemer, så det å bruke riktig tonem, eller riktig trykk, for den saks skyld, synes jeg er noe man ikke bare skal drite i, men faktisk forsøke. Å bruke lyder som ikke fins i egen dialekt når man skal uttale andres navn synes jeg bare høres latterlig ut. Jeg forventer ikke at min utenlandske svigerfar skal bruke riktig tonem i mitt navn, det har han ingen forutsetning for, og det ville dessuten høres tåpelig ut.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.

Jeg synes det er helt urealistisk, faktisk - helt vanlige navn som Elin, Anita, Heidi, Ellen - hvis jeg skal si dem med tonem som en østlending eller trønder, vil det høres ut som jeg gjør meg til eller hermer etter dialekten.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg synes det er helt urealistisk, faktisk - helt vanlige navn som Elin, Anita, Heidi, Ellen - hvis jeg skal si dem med tonem som en østlending eller trønder, vil det høres ut som jeg gjør meg til eller hermer etter dialekten.

Men du har vel to ulike tonemer du også? Og da velger du det rette, uten at det høres ut som en trønder av den grunn? Det trenger ikke ligne. Tonen 1 og 2 på stavangerdialekt høres jo helt annerledes ut enn tonem 1 og 2 på nordnorsk? Jeg er sikker på at du uten å tenke over det bruker ulike tonem i hverdagen når du snakker. Det er ikke verre enn å bruke tonemene du alltid bruker.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Men du har vel to ulike tonemer du også? Og da velger du det rette, uten at det høres ut som en trønder av den grunn? Det trenger ikke ligne. Tonen 1 og 2 på stavangerdialekt høres jo helt annerledes ut enn tonem 1 og 2 på nordnorsk? Jeg er sikker på at du uten å tenke over det bruker ulike tonem i hverdagen når du snakker. Det er ikke verre enn å bruke tonemene du alltid bruker.

Jeg kan ikke si Anita med østlandsk tonem uten å høres ut som jeg legger om, nei. Og har aldri møtt en østlending som sier det med bergensk tonem heller, om det skulle være til en bergenser?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg kan ikke si Anita med østlandsk tonem uten å høres ut som jeg legger om, nei. Og har aldri møtt en østlending som sier det med bergensk tonem heller, om det skulle være til en bergenser?

Hm? Er du sikker på at du snakker om det samme som meg? Du skal selvsagt si Anita på din egen dialekt. En fra Bergen og en fra Oslo har samme tonem i Anita selv om det ikke høres likt ut. En østlending og en bergenser vil for eksempel gå opp og ned i lydene på ulike stavelser, men det er ikke det samme som tonem. Meg bekjent kan navnet Anita kun uttales med ett tonem, skulle man brukt det andre ville det blitt Anita som i "Anine", nå er det som i "Eline".

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hm? Er du sikker på at du snakker om det samme som meg? Du skal selvsagt si Anita på din egen dialekt. En fra Bergen og en fra Oslo har samme tonem i Anita selv om det ikke høres likt ut. En østlending og en bergenser vil for eksempel gå opp og ned i lydene på ulike stavelser, men det er ikke det samme som tonem. Meg bekjent kan navnet Anita kun uttales med ett tonem, skulle man brukt det andre ville det blitt Anita som i "Anine", nå er det som i "Eline".

Antagelig ikke. Det kan godt hende jeg bruker tonem-begrepet videre enn det egentlig er, dette er ikke mitt fagfelt. Jeg inkluderer alt som har forskjellig tonegang, slik som Elin kan sies ned-opp på østlandsk, mens det naturlige i Bergen er opp-ned?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Antagelig ikke. Det kan godt hende jeg bruker tonem-begrepet videre enn det egentlig er, dette er ikke mitt fagfelt. Jeg inkluderer alt som har forskjellig tonegang, slik som Elin kan sies ned-opp på østlandsk, mens det naturlige i Bergen er opp-ned?

Ja, men dette har ikke med tonem/ tonelag å gjøre. Det har med tonefall/ setningsmelodi å gjøre. Du kan ikke begynne med østlandsk swtningsmelodi som bergenser, altså. Uten at folk vil le, iallfall.

I Norge har vi kun to tonemer, Elin som i bønner og som i bønder. Andre språk har ikke tonemer overhodet. Noen har flere, det virker veldig forvirrende på meg.

Men jeg er nokså sikker på at det du argumenterer for her er forskjeller i høytoner og lavtoner. Det er dialektavhengig og ikke noe man normalt endrer på.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

skulle man brukt det andre ville det blitt Anita som i "Anine", nå er det som i "Eline".

Anine er jo et navn med virkelig store uttaleforskjeller, så rart å bruke det som eksempel på uttalemåte av et annet navn.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Anine er jo et navn med virkelig store uttaleforskjeller, så rart å bruke det som eksempel på uttalemåte av et annet navn.

Jeg prøvde hardt å finne noe tilsvarende, men kom virkelig ikke på noe. Anine tenkte jeg var bankers.