"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Gaia]

Jeg syns fortsatt at barnevernssaker ikke burde versere i media. Til det er situasjonen alt for sårbar for alle de involverte parter. Det jeg derimot mer enn gjerne diskuterer er diskusjonen ”karriereforeldre” kontra foreldre som ikke prioriterer ”karriere”.

Jeg har vokst opp med karriereforeldre – gode, varme, tilstedeværende foreldre, som sørget for faste rammer og trygget. Vi hadde au pair fra så langt tilbake som jeg kan huske og frem til jeg var tretten. Flere av disse har moren min fortsatt kontakt med, og tre av dem var i både min og broren min sin konfirmasjon. Dette medførte at det var en annen person som hentet i barnehage og på skole, som lagde mat og vasket hus. Men vi spiste alltid frokost og middag sammen alle sammen, ble fulgt opp ift lekser og fritidsaktiviteter og foreldrene mine visste at de alltid hadde en trygg barnevakt når det var jobbarrangementer på kvelden (mamma hadde en jobb som til tider innebar mye representasjon på kveldstid, gjerne av en slik art at pappa måtte være med, i tillegg til at pappa reiste mye i lange perioder).

Jeg har nå en mann som man typisk kan kalle en karrieremann, men som likevel henter og bringer, samt bruker mye tid sammen med Snupp når han er våken. Det medfører en del kveldsjobbing, og jeg er veldig glad for at det finnes noe som heter hjemmekontor. Jeg har valgt å sette karriere litt på vent noen år, men må til tider også jobbe mye. Da er jeg veldig glad for at jeg har foreldre og svigerforeldre som kan stille opp.

Poenget er at det er ikke om man bruker mye eller lite tid på jobben som har noe å si for om man er en god omsorgsperson. Det som er avgjørende er hvorvidt man evner å se sitt barns behov for (kvantitets)tid sammen med foreldrene. Det hjelper ikke med 20 minutters kvalitetstid en gang i uken, når det barnet ønsker seg er at mamma og pappa skal være med på fotballkamp, eller at man skal sitte ned sammen og spise frokost og middag som en familie.

Jeg syns derfor det er et fullstendig feil fokus i artikkelen. Poenget er at moren fratas omsorgen for sitt barn fordi hun ikke evner å være en god omsorgsperson. Hva som synes å være årsaken til at hun ikke er en tilstrekkelig omsorgsperson syns jeg faktisk er fullstendig irrelevant.