Barnebursdag - en inkluderingsarena eller en fest tilpasset bursdagsbarnet?

[Billa]

Hvis det er sånn, at hverdagslogistikken ikke går opp fordi barna i familien inviteres i FOR MANGE bursdagsfeiringer, tenker jeg umiddelbart at det er et luksusproblem . Og, dermed et "problem" som på ingen måte kan tas til inntekt for at man ikke skal invitere en naturlig gruppe i selskap...
Det ble skrevet i et innlegg lenger oppe, at man i hvertfall fikk sørge for at alle barna i klassen ble invitert i EN bursdag i løpet av et år. Litt stusselig det da, hvis det er sånn at resten av klassekameratene betydelig ofte er i selskap?

Jeg synes absolutt at alle som kan, burde invitere det som anses å være en naturlig gruppe i bursdag, De aller, aller fleste barn tåler det - og synes det er gøy. For de barna som ikke er robuste (?) nok til å takle mange rundt seg, går det selvsagt an å finne andre gode løsninger, det gjelder tross alt heldigvis ikke SÅ mange.

Å inkludere er enkelt på papiret, og ikke alltid like enkelt i praksis, rett og slett fordi det handler om å gå ut av komfortsonene og å ta valg man kanskje EGENTLIG ikke har lyst til. Da er det kjempeviktig at de av oss som leser det sosiale spillet, og som klarer å se forbi egne (og egne barns av og til) behov, gjør nettopp det og er med å bidra også utenfor husets fire vegger. Mitt barn har i hvert fall mer enn nok ballast til å kunne takle at jeg bestemmer at "alle skal med".