Må vi forsøke å forstå alt?

[Polyanna]

Jeg leste tidlig under krisen en reportasje om en 6-barnsfamilie og deres reise, fra en først trygg, så utrygg landsby, en sønn innkalt til militærtjeneste, et par barn som mistet papirene sine i en bombing og som måtte etterlates, ingen ressurser igjen, ikke nok mat til alle, og beslutningen om å få reddet unna i hvert fall en av døtrene (ca 15) til en mann og storfamilie med ressurser/bolig/kapasitet til å ta seg av henne. Selv om de aldri ellers ville vurdert så tidlig ekteskap. Jeg husker ikke alt i saken, men husker at av alle bekymringene den moren hadde for sine barn, så virket det som om hun var minst bekymret for det bortgiftede barnet, som i det minste nå var ivaretatt på det mest basale av mat og sikkerhet.