Personlig hygiene++ hvis man er i koma lenge

[-ea-]

For meg høres det ganske absurd ut å bekymre seg for å havne i koma fordi man da ikke får fjernet hår på leggene eller haka. Sorry, men.

Det er 8. mars i dag, folkens, vi har annet å bry oss om!

[banana]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

For meg høres det ganske absurd ut å bekymre seg for å havne i koma fordi man da ikke får fjernet hår på leggene eller haka. Sorry, men.

Det er 8. mars i dag, folkens, vi har annet å bry oss om!

Jeg gjør ikke det, altså. Det hele var jo tankespinn. Man kan drive med sånt uten at de ligger en reell bekymring bak.

[My]

Da min stemor var ut og inn av søvn og koma på det siste pga kreft sørget også nærmeste pårørende (det vil si min far og hennes søster) for en del slike små ting som var viktig for henne. Som at de smurte henne med hennes vanlige fuktighetskrem, hadde på henne litt av favorittparfymen, passet på at håret var slik hun likte det, fikk tatt på henne de litt finere toppene hennes, som de visste at hun følte seg vel i, i stedet for sykehusskjorte o.l. Hun var ikke så lenge i det stadiet at det var aktuelt med napping eller barbering, men hadde det vært behov for det hadde de nok garantert nappet hår i ansiktet også. Min stemor jobbet selv på skjermet avdeling på sykehjem før hun ble syk selv, og var svært nøye på slike ting når det gjaldt sine egne pasienter. Verdighet til det siste, selv om de ikke var til stede mentalt, var en av hennes store kjepphester. Heldigvis var de som jobbet på avdelingen der hun lå på slutten også svært opptatt av at pasientens verdighet skulle bli ivaretatt.

Dette var noe av det min svigermor var rasende over da hennes gamle mor var på sykehjemmet. Den gamle hadde hele sitt liv vært svært pertentlig, veldig nøye på hvordan håret skulle være, at alt skulle være på plass, opptatt av å ta seg bra ut og av hva andre syntes om henne. Da hun var veldig svak og ikke helt mentalt tilstede på slutten tok de ansatte henne inn i dagligstua blant andre folk, nærmest bare i nattskjorte, med håret til alle kanter, og hun hang til siden med åpen munn, og slik lot de henne sitte. Hun hadde aldri, ALDRI vist seg slik blant folk om hun hadde vært klar i hodet. Svigermor var svært nøye med å ta på henne pene klær, rulle opp og legge håret hennes slik hun likte det, og passe på at hun var presentabel når hun hadde anledning til å være der (noe som heldigvis var nesten daglig). Hun ble så sint at tårene sprutet da hun så sin mor eksponert på denne måten.

Så de heldige har også pårørende som ivaretar slike forfengelighetshensyn (ja, ikke dohjelpen da, det har man heldigvis rutinerte pleiere til).

[banana]

Jeg synes det er utrolig nyttig å høre om disse tingene. Dette med verdighet er utrolig viktig, synes jeg. Og jeg har en mor som er nokså gammel og kanskje trenger hjelp til både det ene og det andre med tiden, det er bedre at jeg blir sjokka her og så kommer til hektene når jeg får tenkt meg om enn at jeg blir det foran henne når den tid kanskje kommer. Og at jeg vet at noen ting kanskje blir min oppgave, så kan jeg tenke igjennom hva det blir.

Jeg liker å finne ut av ting jeg av en eller annen grunn begynner å gruble på (og det er langt fra alltid at det ligger noen bekymring bak ).

[Input]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

For meg høres det ganske absurd ut å bekymre seg for å havne i koma fordi man da ikke får fjernet hår på leggene eller haka. Sorry, men.

Det er 8. mars i dag, folkens, vi har annet å bry oss om!

Man kan vel være nysgjerrig på noe uten at det ligger bekymring bak?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Man kan vel være nysgjerrig på noe uten at det ligger bekymring bak?

Ja, helt uavhengig av hvilken dato det er også.