Dagens dilemma

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Ikke jeg heller. Det er da ikke sånn at man skal slutte å leve fordi alt er farlig. Det handler om at man relativt lett kan gjøre et bedre valg, men velger å la være. For meg er det uforståelig.

(Jeg gir ikke ungene mine pop-corn heller, det finnes bedre alternativer. De FÅR spise eple, da. )

Nettopp. Og da kan det faktisk skje at man havner i en situasjon hvor man ikke får gjort ting optimalt. I drosje i Spania for eksempel hvor Storebror ble sittende i beltestol mens han fremdeles satt bakovervendt i Norge. Alternativet var å ikke rekke flyet.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Nettopp. Og da kan det faktisk skje at man havner i en situasjon hvor man ikke får gjort ting optimalt. I drosje i Spania for eksempel hvor Storebror ble sittende i beltestol mens han fremdeles satt bakovervendt i Norge. Alternativet var å ikke rekke flyet.

Ja, men mitt valg ville jo ha vært å ikke dra til Spania i det hele tatt... Å spise epler blir noe helt annet, vi kan ikke la være å spise. Det man derimot kan er å ikke la ungene spise i situasjoner der man ikke raskt kan hjelpe dem, i tillegg til å unngå mat som lett kan erstattes av bedre alternativer.

Det koker jo egentlig ned til hva man synes er et rimelig alternativ, hvor langt man kan strekke seg. Jeg kunne kanskje ha satt snart-femåringen min i beltestol nå - men ikke kjørt uten barnesete i det hele tatt.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Ja, men mitt valg ville jo ha vært å ikke dra til Spania i det hele tatt... Å spise epler blir noe helt annet, vi kan ikke la være å spise. Det man derimot kan er å ikke la ungene spise i situasjoner der man ikke raskt kan hjelpe dem, i tillegg til å unngå mat som lett kan erstattes av bedre alternativer.

Det koker jo egentlig ned til hva man synes er et rimelig alternativ, hvor langt man kan strekke seg. Jeg kunne kanskje ha satt snart-femåringen min i beltestol nå - men ikke kjørt uten barnesete i det hele tatt.

Ja, men hvis jeg skal droppe reising pga risiko, så blir det for meg litt "slutte å leve".

Så forskjellige er vi.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Ja, men hvis jeg skal droppe reising pga risiko, så blir det for meg litt "slutte å leve".

Så forskjellige er vi.

Jeg skjønner følelsen, for all del. Men man MÅ spise. Hvis man ikke spiser, dør man. Altså må man spise, sjøl om man risikerer å sette mat i halsen, sjøl om enkelte typer mat medfører noe større risiko enn annen. Man kan sikre seg, ved å sitte rolig og spise, unngå "farlig" mat der det finnes gode alternativer eller spise denne maten under tilsyn av andre. Man MÅ ikke reise til Spania. Derimot må man på jobb og i barnehage, det vil gjerne medføre noe reising, og siden man veit at dette medfører risiko, så sikrer man seg som best man kan. Refleksvest. Se seg for. Best mulig tilgjengelig barnesikring.

Når det er sagt, så har jeg større forståelse for at man tar snarveier med barnesikring i sånne stressa situasjoner langt hjemmefra - det lar seg vel gjerne ikke gjøre å sikre ungene på samme måte som hjemme, når slike seter ikke er tilgjengelig i det hele tatt, og kanskje ikke er vanlig i bruk der man er en gang. Et sete som er 1,5 mil unna er tilgjengelig. En halvtime ekstra. Jeg for min del synes en halvtime av tida mi er en ganske liten pris å betale, sett opp mot (den dog lille) sjansen for at jeg måtte ha levd resten av livet mitt med dårlig samvittighet, og kanskje uten ungen min. Men jeg tenker vel knapt nok aldri "det går sikkert bra!" i noe av det jeg gjør, mer "hva kan jeg gjøre for at dette ikke skal gå til helvete". Kanskje det er der forskjellen ligger.