Hvilken rase skal vi kjøpe

[Timar]

Cocker er fine hunder. Jeg kjenner godt til berner sennen, og anbefaler deg å ta en titt. De er store, men har et nydelig, elskverdig gemytt, elsker alle! De er lettdresserte og det aller beste: De tilpasser seg din livsstil. De kan både ligge å dorme en hel dag, eller være med på langtur i fjellet.

Jeg ville nok ikke valgt en brukshund som familiehund, dvs border collie, flat coated retriever, engelsk setter eller tilsvarende som krever mye stimuli og aktivitet. Labrador er mer familievennlig, og golden retriever er jo også en god familiehund.

[frukt]

Enig med de andre.
Ting som(jeg syns) er lurt å tenke på:

1. Aktivitetsnivå på hunden - trenger den mye tur og stimuli?
2. Pelsstell - vil du ha en hund som ikke røyter, har du tid og lyst til å ha en hund som krever mye stell?
3. Må den være allergivennlig?
4. Helse - det er flere raser som er kjent for å ha mye helseproblemer.
5. Størrelse
6. Gemytt - er den lettlært, sta, barnevennlig, sosial, vaktinstinkt, jaktinstinkt osv.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Lilletrille, her.

Jeg ville nok ikke valgt en brukshund som familiehund, dvs border collie, flat coated retriever, engelsk setter eller tilsvarende som krever mye stimuli og aktivitet. Labrador er mer familievennlig, og golden retriever er jo også en god familiehund.

Helt enig i dette. Har tre Flatcoats og elsker rasen men de krever mye, både fysisk og mental stimuli.

Og husk at Labrador også er en krevende rase, i mange tilfeller mer krevende enn Flat. De er svært aktive, store hunder (det er mange kilo hund!) og de er valper veldig lenge. Men skjønne, det er de.
En Labrador er ikke mer "familievennlig" (hva er det? Vi er en stor familie og har veldig vennlige hunder :P ) enn Flat. Det er store brukshunder.

[Retz]

Jeg som har verdens skjønneste finske lapphund, vil jo gjerne anbefale andre denne rasen hvis den ellers oppfyller kriteriene.

- Sort hund – de fleste er det i hvert fall mye sort på, men med innslag av andre farger
- litt pels – god pels med mye ull. Den er gjerne selvrensende mesteparten av tida, men røyter et par ganger i året.
- lett å dressere – ganske lett, vil jeg si
- ikke trekker for mye i båndet – dette er en treningssak og kommer på plass med konsekvens og tålmodighet

Lapphunden er modig, livlig, utholdende, lettlært og veldig glad i mennesker. Jeg har oppdratt to stykker med vidt forskjellig lynne, den eldste blir tre år i sommer, den yngst er ennå ikke halvannet år. Hun ligger på gulvet på kontoret mitt i dette øyeblikk og sover. Åpent landskap, men hun går ikke ut. Den eldste, (min datters) kan jeg gå fra selv når jeg går til lunsj uten at hun tøyer grensene mer enn at potene på frambeina ligger over terskelen. Lille Astra kommer nok dit hun også.

De er utrolig greie å ta med seg hvor som helst, tar det meste med våken nysgjerrighet og venner seg kjapt til nye ting. Astra var for første gang med på ski sist helg, og jeg som knapt klarer å holde styr på meg selv i løypene mestret hund i tillegg helt ok! 30 km topptur til sammen lørdag og søndag klarte vi. Begge går også utmerket sammen med andre hunder av alle raser, de har en tydelig av og på knapp og krever moderat aktivitet og mental trening. Lapphunder flest har utrolig sjarmerende personligheter, og selv mennesker som er ganske likegyldige til hunder faller raskt for dem. Det ofte smilende ansiktsuttrykket hjelper sikkert til det også.

Eurasier er også definitivt en rase å vurdere, noe roligere enn lapphunden og mye mer reservert mot andre enn flokken sin. Det kan jo være greit hvis du har problemer med ryggen. Selv har jeg leddgikt, og kan ikke på noen måte ha en hund som kan finne på å dra i båndet, så dette var prioritert trening med begge.

Jeg må selvsagt legge ut et lite knippe bilder når jeg har sjansen:

Det meste er moro for en lapp!


Samme rase, veldig forskjellige i uttrykk og lynne


Astra


Astra på topptur